The good doctor

foto fra nqbooks.net

Anne (Bokofilia) skrev for noen uker siden om en bok som fanget min oppmerksomhet. Jeg har lest den, og selv om den ikke var slik jeg trodde den skulle være så var det en bok som gjorde intrykk.

Tittel: The good doctor
Forfatter: Damon Galgut
Utgivelsesår: 2003
Kilde: kindle edition
Sideantall: Her er jeg usikker men iflg. Anne er den på ca 200
Språk: Engelsk

Litt om handlingen: 
Vi befinner oss i Sør-Afrika noen år etter apartheid (kan man si det slik?). Frank Eloff, hvit mann og lege har slått seg ned i svært usentrale strøk. Her jobber han på et sykehus som vel egentlig bare så vidt kan kalles det. Sykehuset mangler det meste, fra bemanning til pasienter. Det eneste de har nok av er plass. Sykehusets mange rom er bare delvis tatt i bruk. Resten står og forfaller. I dette området hvor bosettingen primært er sort (jeg sier sort selv om det er politisk ukorrekt...) kommer det så en dag en ny ung, hvit og svært idealistisk lege, Laurence Waters. Han og Frank er nødt til å dele rom og dermed er det nesten ikke til å unngå at relasjonen mellom disse to blir spesiell. Her blir det etter hvert konflikt mellom Waters unge idealisme, virkelyst og ideer og Franks noe desillusjonerte, satte og noe tafatte holdning.

Hva jeg synes:
Som nevnt innledningsvis var ikke denne boken slik jeg helt trodde den skulle være. Istedenfor å handle om etnisk tilhørighet og utfordringene Sør-Afrika står ovenfor både materielt men også som nasjon...ble temaet som opptok meg mest fordommer. Hva slags egenskaper og tanker vi tillegger folk vi egentlig ikke kjenner. For meg blir dette tråden som trekker det hele sammen, for jeg syntes det var en ganske "langsom" bok. Det er på mange måter en litt ekkel bok å lese, jeg måtte hvert fall erkjenne at jeg ofte fulgte tankegangen til Eloff. Men når det er sagt, her finnes ingen fasit og det er ikke gitt at han tar feil. Selv om all samvittighet og empati tilsier noe annet.
Man kan kanskje se på de to legene som symboler for det gamle og det nye landet? Så kan man velge hvordan man vil tolke slutten?

Når jeg leste så jeg for meg Afrika på landsbygda, lite vegetasjon, en verden hvor alt skjer i sakte film. Det var slik det føltes når jeg leste. Samtidig så vet du det kommer til å skje noe dramatisk (hvilket det også gjør).

Som Anne var innom på sin blogg så må dette være en ganske så bra lesesirkel-bok. Her er det masse å diskutere. Jeg får også litt assosiasjoner til bøkene om DDR/BRD som for tiden opptar meg. Jeg får litt de samme følelsene, selv om disse to landene egentlig ikke er sammenlignbare i den forstand.

Jeg synes Sør-Afrika er et spennende land som jeg egentlig kunne tenkt meg å besøke, men jeg er litt usikker på om jeg tør. Det er uten tvil et veldig spesielt land som jeg synes det er interessant å lære om. Jeg synes denne boken gir et spennende innblikk i så måte. Dette er vel egentlig en bok jeg vil anbefale, men man bør ha i bakhodet at dette ikke er skrevet for å underholde (tror jeg).

Forfatteren har forøvrig vært nominert til Booker-prisen et par ganger. Er du interessert i å lese mer om Booker-prisen bør du ta en tur innom den flotte bloggen til Clementine.

Nedenfor finner du en video av et litt rolsete "band" fra Sør-Afrika som jeg synes er ganske morsomt om enn sært. Die Antwoord.