søndag 6. oktober 2013

Mors gaver

Foto lånt fra forlaget
Tidlig på forsommeren var jeg på bokdager på Gardermoen. Der ble vi presentert for den nye boken til Ceclie Enger. Forfatteren var selv til stede og både fortalte om boken og leste litt fra den. Jeg noterte meg boken med et mega-kryss i margen. Dette var en bok jeg virkelig ville lese.

Tittel: Mors gaver
Forfatter: Cecilie Enger
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 272
Forlag: Gyldendal
Kilde: Lese-eksemplar/pdf

Litt om handlingen:
Moren til Cecilie Enger får Alzheimer. Hun flyttes til et sykehjem og Cecilie og søsknene starter med å gjøre klart barndomshjemmet for salg. Under denne prosessen finner Cecilie morens julegavelister. Sirlig nedtegnet gjennom førti år. Hva har man gitt? Hva har man fått? Hva har det kostet? Noen mottakere forsvinner, nye kommer til. Hva er historien bak disse gavene? Moren til Cecilie som kunne gitt henne alle svarene og historiene som hun ønsker, kan ikke lengre svare for seg.

Hva jeg synes:
Noe av det jeg selv samler på
Først av alt, jeg er en samler. Ikke av en slik art at jeg kunne endt opp i en dokumentar på Fem eller Bliss, men en samler tross alt. Det jeg samler på er ofte gjenstander som har null verdi for andre enn meg selv. Et eksempel er en gammel kakeboks jeg har etter min mormor og morfar. Skrot og blikkboks synes min mann. Trygghet, minner og varme for meg. Denne boksen som jeg drar frem hver jul og fyller med kaker i mormors ånd, er med på å bevare minnene om både henne og morfar. Synet av denne boksen setter meg umiddelbart tilbake i tid. Jeg ser for meg et kjøkken med femtitalls-innredning. Min mormor som smører rennekaker eller min morfor som ivrig pynter kaker.
(Ok...kan du ikke gi deg med dette babbelet tenker du nok nå. Kom til poenget!)
Poenget er at Cecilie Enger rokker ved noen av disse følelsene i meg. Jeg kjenner meg igjen. Boken hennes er for meg nær, trygg og litt vemodig. Samtidig ligger ordet sentimentalt løst på tungen. Det er vel også ingen hemmelighet at de fleste som vil lese denne boken nok er kvinner.
Det strøes mange roser på min ensomme vei
Men jeg kan ikke glede meg, jeg elsker bare dig
Og jeg vil ikke glede meg, men ensom vil jeg vandre
Mens verden går sin skjeve gang, og du og hun
-den andre.
- Diktet Svanesang fra tante Kaja. 
Et av mange som Enger og moren fikk i julegave av denne enslige tanten.

Barndommens skatter
Selv om jeg opplevde boken som om også forfatteren har et behov for å låse tiden (slik jeg selv ofte har), er det også en historie om Norge. Hvordan har vi utviklet oss i løpet av 1900 tallet? Fra nøysomhet og forholdsvis nøkternt valg av gaver, til nyere tid hvor verdien på gaven kanskje blir målt på en annen måte. Det er også en skildring av 68-erne, oppvekst og skilsmisser. Jeg opplever det som om Enger stiller flere spørsmål i boken enn dem hun svarer på. 

Dette er absolutt en bok som har fått meg til å tenke. Kanskje litt triste tanker av og til. Som at mine foreldre beynner å bli eldre, hva slags sorg og tomrom blir det etter dem når de en gang ikke er her mer. Hva blir det etter meg? Samtidig får boken meg også til å tenke positive tanker. Innse viktigheten av å nyte øyeblikkene, lytte til hverandre, vise omtanke for dem man bryr seg om. Kanskje var jeg i en ganske følsom periode når jeg leste denne?

Jeg tror nok dette er en bok som ville vært fin for lesesirkler. Tematikken i boken er liksom universell. Det er definitivt en bok jeg vil anbefale, men man må kanskje være klar for en slik bok...i "det humøret" når man leser den.

Jeg synes også at nå når det nærmer seg jul og gavekjøp er det kanskje tiden for å reflekter over hvorfor man gir hverandre gaver. Hva er en god gave for deg? Måler du gavens verdi i penger? 
Jeg tenker ofte (det er kanskje litt frekt) at jeg blir mer glad for noe til 20kr når jeg vet at giveren har en tanke bak, enn en gave til 100kr som er gitt meg bare for å gi.
Hva synes du? Hvor forpliktende er det å gi/få en gave?



6 kommentarer:

  1. Dette må da være en god og viktig bok - en bok til ettertanke. En flott omtale gjør at jeg legger den på minnet, og skal låne på biblioteket når jeg kommer hjem. (Er ute og reiser akkurat nå, og leser Alexandra Bockfeldts Før jeg forlater deg. Der handler det også blant annet om altzheimer.)

    SvarSlett
    Svar
    1. "Før jeg forlater deg" er notert. Jeg synes det er interessant å lese bøker om å bli eldre. Jeg synes absolutt Engers bok er både god og viktig. Ser frem til å høre hva du mener om den.

      Slett
  2. Takk for kjempefin omtale. Skal høre denne boken som neste på listen, så nå er jeg forberedt til å sette meg i det rette humøret.
    Jeg er sånn som bare vil gi/få gaver av mennesker som betyr noe for meg. Veldig ømfintlig tema, foran denne julen, så kanskje jeg får litt innputt på hva jeg skal "gjøre"...

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har noe å glede deg til! Jeg syntes den var så fin.

      Gaver er så vanskelig. Jeg hadde en lang periode skilte foreldre (de er ikke det nå lengre) og da ble alt som hadde med gaver og familiære sammenkomster veldig kleint og vanskelig.
      Jeg liker å gi en liten oppmerksomhet til de i hverdagen min som betyr noe for meg. Enten det er en liten pose kaker eller et kort. Noen får kjøpte ting, andre får noe jeg har laget selv. Det viktigste for meg har jeg etter hvert funnet ut, er at jeg har gitt en gave med gode tanker. Selv om den materielle verdien ikke er så stor så er det noe som viser at mottakeren har betydd noe for meg. Selvsagt forsøker jeg å "treffe riktig" med det jeg gir, ofte med mindre hell...

      Slett
  3. Så flott omtale, Karete! Jeg har vært nysgjerrig på denne boka. Jeg tror det er fordi temaet berører - akkurat som du beskriver så godt i dette innlegget . Holdningen til gaver har absolutt endret seg for meg. Da jeg var liten kunne jeg ikke fatte at de voksne ikke hadde gaveønsker. Nå er jeg selv "den voksne" og ungene i mitt sted. Når det gjelder det å gi og få gaver setter jeg nesten større pris på uventede overraskelser enn gaver til bursdag og jul. Men jeg skal være den første til å innrømme at jeg selv er svært lite flink til spontane gaver selv...

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for ros :) Jeg tror du ville likt denne boken. Jeg er litt usikker på om jeg ville likt den hvis den var skrevet av en annen forfatter.

      Det må være rart å være "den voksne". Være den som skal ønske seg noe fra et barn. Kanskje gir du gaver på en annen måte nå?
      Jeg tipper du hvert fall mottar på en annen måte.

      Spontane gaver er så fine. Men jeg blir ofte så sippete og flau hvis jeg skulle være så heldig at jeg skulle få noe uforutsett...
      Jeg er dessuten elendig på å overraske selv.

      Slett