Hvordan er det å være autist?
Kanskje ikke et spørsmål du har stilt deg selv så ofte.
Av forskjellige årsaker er autisme noe som har interessert meg en stund. Jeg har alltid tenkt at det må være mye interessant som foregår i hodet på de som er autister, sørgelig nok er det ganske mange av de med denne diagnosen som aldri får gitt uttrykk for hva de tenker og føler.
Japanske Naoki Higoshida var bare 13 år da han skrev boken Hvorfor hopper jeg. Higoshida er autist og har gjennom sitt eget kommunikasjonssystem forsøkt å formidle hvordan han opplever å være autist.
Boken er delt inn i korte kapitler som starter med et spørsmål som Higoshida så forsøker å svare på. Han forteller også noen korte historier han har hørt eller diktet selv. Dette er en bok som definitivt får meg til å føle noe. Selv om Higoshida bare snakker for seg selv er det interessant å tenke at noen av hans tanker og følelsesmønster kan være likt hos andre autister. Boken gav meg en større forståelse, på individplan. Ganske forskjellig fra da jeg studerte og man i stor grad konsentrerte seg om ICD-10 og symptomer. Kanskje denne boken kunne vært interessant som tilleggspensum? Jeg følte hvert fall at jeg nå er i stand til å bedre sette meg inn i en tankemåte som er ganske forskjellig fra min egen.
Selve teksten er ganske naivistisk, språket er enkelt og fabulerende. Higoshida later til å være en oppvakt og nysgjerrig ung mann. Han deler virkelig av seg selv.
Selv om dette er en bok jeg synes er viktig, rørende, og lærerik må jeg også si at jeg er litt skeptisk. Hvor mye av denne teksten er det egentlig Higoshida som har skrevet selv? Han har jo formidlet veldig mye gjennom sin mor. Videre er den oversatt (litt usikker på om den er oversatt eller omarbeidet) fra japansk til engelsk av ekteparet Mitchell/Yoshida (et par som selv har et autistisk barn). Jeg mener på ingen måte å si at det ikke er Higoshidas tanker som utgjør boken, det er mer en idé om at de kanskje ikke bare er hans (her spekulerer jeg noe fryktelig). Jeg velger å tro at den unge japaneren selv har forfattet denne nydelige lille boken. Det hadde vært så flott!
Boken min er et leseeksemplar fra Pantagruel. Boken er oversatt av Marius Middelthon og kom nylig ut på norsk.
Kanskje ikke et spørsmål du har stilt deg selv så ofte.
Av forskjellige årsaker er autisme noe som har interessert meg en stund. Jeg har alltid tenkt at det må være mye interessant som foregår i hodet på de som er autister, sørgelig nok er det ganske mange av de med denne diagnosen som aldri får gitt uttrykk for hva de tenker og føler.
Japanske Naoki Higoshida var bare 13 år da han skrev boken Hvorfor hopper jeg. Higoshida er autist og har gjennom sitt eget kommunikasjonssystem forsøkt å formidle hvordan han opplever å være autist.
Hvorfor hopper du? Hva tror du jeg føler når jeg hopper opp og ned og klapper i hendene? Jeg tipper du tror at jeg ikke føler noe særlig annet enn den maniske fryden ansiktet mitt viser. Men når jeg hopper, er det som om følelsene mine strekker seg mot himmelen. Det er sant, trangen til å bli oppslukt av himmelen er nok til å få hjertet mitt til å sitre. Når jeg hopper, kan jeg føle de forskjellige delene av kroppen godt - bena som spenner seg og hendene som klapper - og det føles så veldig, veldig deilig. Så det er én av grunnene til at jeg hopper, og i det siste har jeg lagt merke til en annen grunn. Folk med autisme reagerer fysisk på glade og triste følelser. Så når det skjer noe som påvirker følelsene mine, knytter kroppen seg som om jeg er blitt truffet av lynet.
Boken er delt inn i korte kapitler som starter med et spørsmål som Higoshida så forsøker å svare på. Han forteller også noen korte historier han har hørt eller diktet selv. Dette er en bok som definitivt får meg til å føle noe. Selv om Higoshida bare snakker for seg selv er det interessant å tenke at noen av hans tanker og følelsesmønster kan være likt hos andre autister. Boken gav meg en større forståelse, på individplan. Ganske forskjellig fra da jeg studerte og man i stor grad konsentrerte seg om ICD-10 og symptomer. Kanskje denne boken kunne vært interessant som tilleggspensum? Jeg følte hvert fall at jeg nå er i stand til å bedre sette meg inn i en tankemåte som er ganske forskjellig fra min egen.
Selve teksten er ganske naivistisk, språket er enkelt og fabulerende. Higoshida later til å være en oppvakt og nysgjerrig ung mann. Han deler virkelig av seg selv.
Selv om dette er en bok jeg synes er viktig, rørende, og lærerik må jeg også si at jeg er litt skeptisk. Hvor mye av denne teksten er det egentlig Higoshida som har skrevet selv? Han har jo formidlet veldig mye gjennom sin mor. Videre er den oversatt (litt usikker på om den er oversatt eller omarbeidet) fra japansk til engelsk av ekteparet Mitchell/Yoshida (et par som selv har et autistisk barn). Jeg mener på ingen måte å si at det ikke er Higoshidas tanker som utgjør boken, det er mer en idé om at de kanskje ikke bare er hans (her spekulerer jeg noe fryktelig). Jeg velger å tro at den unge japaneren selv har forfattet denne nydelige lille boken. Det hadde vært så flott!
Boken min er et leseeksemplar fra Pantagruel. Boken er oversatt av Marius Middelthon og kom nylig ut på norsk.
Det avsnittet om hoppingen var så flott og livslykkelig at jeg ble nesten snurt da du skrev det om omarbeiding og foreldrene. Samtidig klarer jeg ikke nå å fri meg fra tanken, for selvfølgelig ønsker du at barnet du av og til sliter meg å forstå skal være glad. Sitrende glad. Og da er det som du sier lett og tolke inn sine egne ønsker. Når jeg tenker meg om gjorde det plutselig boka usigelig trist - derfor velgjer jeg krampeaktig å tro at det var autisten rent og ufordervet som kom fram i teksten.
SvarSlett(Innså plutselig at det hørtes ut som jeg hadde lest boka, det har jeg IKKE, ble bare så opprørt av den mulige omarbeidingen -))
Det er nesten litt slik at jeg angrer på at jeg skrev det siste der...om at innholdet kanskje ikke kommer direkte fra Higoshida. Jeg har selv en blandt mine nærmeste som er litt slik som gutten i boka. Ble derfor først så usigelig glad når jeg tenkte at den jeg kjenner kanskje har det slik. Men så ble jeg også litt lei meg, slik som deg kanskje(?) Jeg vet jo ikke, får aldri vite heller... Men det er en bok som gjorde meg godt å lese. Jeg valgte å ta med avsnittet om hoppingen pga. bokens tittel, men hele boken er fyllt av slike spørsmål og svar. Nydelig men litt vemodig.
SlettSå flott en bok! Me tre autister i nær bekjentskapskrets - riktignok med forskjellige grader av diagnosen - skal jeg tipse om denne. Som Ingalill ble jeg også grepet av hoppe-avsnittet. Å vise glede kan være så befriende, og så vanskelig på samme tid. Omarbeidet eller oversatt, det er viktig at bøker med slike emner kommer fram i lyset. Datteren til en venn av meg - 17 år gammel da hun skrev - har gitt ut en bok som heter A Door to Eli. Hennes bror er autist, og boka handler også om en autistisk gutt - Eli, som lever i sin egen lille verden som kun han kan forstå - og søsteren kun kan ane konturene av. Det er en YA-roman, og beskriver hvordan det er å være søster til en autist - selv om historien i seg selv er en fantasy roman. Omtalen min her:
SvarSletthttp://ebokhyllami.blogspot.no/2011/09/bokomtale-door-to-eli-av-hannah-huber.html
Takk for tips! Jeg har veldig lyst til å sjekke ut boken du nevner. Håper dine venner vil like boken. Det er som sagt en bok som vekker mange følelser :) Jeg tror det kommer ganske mye om denne unge mannen på TV fremover, kanskje blir jeg litt klokere da? Ift. hva som er hans tanker og hva som er andres.
SlettJeg skal holde øynene oppe for ham ja. Jeg antar at boka også finnes på engelsk (??). En av dem det gjelder er nemlig amerikaner. Skal google litt.
SlettDu bør sjekke ut youtube. Der har de også lagt ut en høytlesing av boka :) Og ja, den er på engelsk.
SlettFlott! Da skal jeg informere videre :-)
SlettSå godt at det endelig er noen som også kommenterer hvorvidt boka faktisk (i sin helhet) er skrevet av en tretten år gammel autist! Det har forundra meg at ikke flere har gitt uttrykk for det minste lille snev av tvil?
SvarSlettJeg har ikke lest denne sjøl (enda...?), men når jeg har lest andre bøker som utgir seg for å være biografiske/ autentiske, blir jeg ofte grepet av skepsis. Sånn generelt, ikke nødvendigvis fordi det som fortelles er for utrolig eller fordi jeg mener noen bevisst har fordreid virkeligheta, men rett og slett fordi jeg ikke kan glemme hva en historieforeleser sa en gang: "Dere må huske at det er forskjell på HISTORIE og HISTORIER!"
Da har jeg mye mere sansen for biografiske romaner, som bygger på noe som virkelig har hendt, men som også er åpne om at ting er lagt til, trekt i fra og pussa på. I dette konkrete tilfelle, er det ikke sikkert boka ville blitt dårligere om man hadde gitt den en slik vinkling, men den hadde sikkert mista mye av medieomtalen?
Så fint du ikke synes jeg er helt på jordet når jeg stiller spørsmålet. På mange måter er jeg enig med deg. Men jeg tenker også at om boken nå egentlig ikke er så mye av Higoshidas tekst egentlig, så blir hele opplevelsen bare rar. Da er det for meg en ganske dårlig skrevet bok.
SlettDerfor håper jeg virkelig at det er Higoshida og 99% han som snakker til meg i boka.
Jeg mente bare det var på sin plass å lufte spørsmålet, er som deg også litt forundret over at det ikke er mer skepsis å spore foreløpig :)
Ps!Han foreleseren din i historie virker å være en fornuftig mann.
Ser denne boka overalt, du har skrevet en omtale til ettertanke. Apropos, jeg har akkurat lest en sakprosa bok hvor det står om autister - Langt fra stammen har et kapittel om det. Anbefaler hele boka, den er ikke så stor og voldsom som den virker. Utrolig interessant!
SvarSlettTror du ville funnet denne boken lesverdig. JEg har Langt fra stammen liggende klar i stabelen med bøker. Den virker bare litt uoverkommelig for øyeblikket :) Men den virker veldig spennende.
SlettFlott omtale! Satte meg i kø, og er nummer 23 i køen, Når biblioteket har 1 bok, så vil det jo ta 23x4 uker får jeg får den :) Den som venter på noe godt osv...
SvarSlettHoly cr*p! Så lang kø??? Håper du får lest den i løpet av 2014 ;-)
SlettFin omtale:-) Jeg leste en pdf-fil av boken og har tydeligvis bladd meg fort gjennom de første sidene, nå måtte jeg gå inn å se og der stod det at den hadde vært omarbeidet fra japansk til engelsk noe jeg slett ikke hadde fått med meg. Det er sunt å være litt skeptisk og jeg får håpe at det meste virkelig er hans ord og ikke noe andre har skrevet.
SvarSlett