Heimekontor i gravferda - av Jon Hjørnevik

Diktsamlinger er vel ikke noe jeg har sånn veldig peiling på. Men jeg er helt sikker på at jeg digger Jon Hjørnevik! Første gang jeg stiftet bekjentskap med denne karen var tidlig på 2000 tallet. Diktsamlingen het I en sofa fra Korea. Det var uten tvil en bok som gjorde inntrykk.   Jeg har kanskje ikke vært helt trofast mot Hjørnevik de siste årene, hoppet over en utgivelse her og der....men denne nye - WOW!

Det er noe med språket og humoren som får meg til å le høyt og kose meg med Hjørneviks lyriske sprell. Diktene har festlige navn og fotografiene som blir brukt som illustrasjoner minner meg litt om bildene i bøkene til Sigmund Falch. 

Når jeg leser diktene hører jeg liksom stemmen til Arne Hjeltnes i hodet mitt;

Eit ope sår frå ungdomstida

Då eg var ungdom,
sat eg bitter på rommet,
skreiv dikt i det stille
til dagen var omme.

Der skreiv eg dikt
på ark som var kvite,
mens far var forbanna,
for eg kødda for lite.

Eg såg på far min,
løfta blikket frå diktet,
eg ville ha husfred,
det var ro eg likte.

Far slo i bordet,
skreik nett som kråka,
- kom deg ut, få deg fitte,
ein unggut må bråka.

Då slo eg ned far min,
ja, det var mitt svar,
og for fyrste gong
fekk eg skryt av han far.

Forfatteren byr også på dikt som; Erwin Rommels tørketrommel,Eg sit og hater dameblad og Satans sjølvmelding.

Jeg tror diktene til Hjørnevik er noe "hvermansen" kan kjenne seg igjen i, ha glede av og kose seg med. Boken er utgitt på Samlaget. Mitt eksemplar har jeg kjøpt selv.