Det er ikke egentlig en kriminalroman. Men du har i hvert fall et mord, minst.
 |
| Prøver å dekke over reklameskjorta med en god bok. |
Hva handler den om?
Etter å ha utgitt sin debutbok (som skulle vise seg å bli en megasuksess) sliter nå Marcus Goldman med skrivesperre. Kontoen begynner å bli tom og forlaget maser... Til slutt oppsøker han sin gamle lærer, forfatter og venn, Harry Qubert. Kanskje han har noen gode råd å komme med? Om Marcus ikke får den hjelpen han ønsker så oppdager han at Quebert en gang på midten av 70-tallet hadde et hemmelig forhold til en jente på femten år, Nola Kellergan. Om ikke den opplysningen er så dramatisk vil den snart få stor betydning for de to vennene. Liket av Kellergan (som forsvant på mystisk vis i 1975) graves nemlig opp i hagen til Harry og han blir snart arrestert mistenkt for ugjerningen. Goldman som tror på sin venns uskyld starter sin egen etterforskning av saken samtidig som han dokumenterer det hele i bokform.
Den dramatiske løsningen på drapsgåten skal vise seg å være riktig sjokkerende.
Så hvorfor finner jeg den så morsom?
Her er det jo litt fri tolkning som ligger bak, det må sies. Navnevalgene er artige og jeg tenker at Dicker har hatt en spesiell tanke når han har døpt hovedpersonen Goldman (som også blir kalt "den makeløse"). Byen hvor handlingen er lagt, Aurora tipper jeg dessuten er valgt med tanke på romersk mytologi (er jeg far off her?). Likhetstrekkene mellom Nola Kellergan og Lolita er også nærliggende å trekke frem.
<<Ich bin die fesche Lola, der Liebling der Saison
Ich hab' ein Pianola zu Haus' in mein' Salon
Ich bin die fesche Lola, mich liebt ein jeder Mann
Doch an mein Pianola, da la ich keinen ran>>
-Raymond D. Douglas/Marlene Dietrich
Jeg leser også boken som at forfatteren "spøker" med andre forfattere. I tillegg til Nabokov mener jeg også at bla. Richard Bach, Tjsekhov og Joyce er å spore i teksten. Dicker presenterer oss også for forlagsbransjen og jakten på den neste bestselgeren. En litt karikert men også litt troverdig beskrivelse av hvordan bokbransjen fungerer. På topp i januar og glemt i november... (hvor mange er det nå som snakker om "Politi" av Nesbø?)
Jeg liker måten forfatteren skriver på. Dette er en underholdningsroman som virkelig har brukt prima ingredienser. Man lar seg fornøye, forundre og fordøye et særs artig plott. Jeg trodde hele tiden jeg skjønte hvem, hvordan og hvorfor...men boken har så mange vendinger at man egentlig aldri kan være sikker på noe.
Jeg skrev innledningsvis at dette var en bok hvor jeg følte at alt måtte med. Det er vel også slik at jeg samtidig nok kunne tenkt meg at den var litt kortere. Litt usikker på hva jeg ville sløyfet men litt lang var den kanskje. Uanett en bok jeg anbefaler alle.
Jeg fikk et forhåndseksemplar av denne boka (Tusen takk Pax!), men da jeg så at Helge Winther Larsen hadde lest inn lydboka måtte jeg kjøpe den også. Dette var dessuten en bok som egnet seg godt i lydbokformat (da slapp jeg også alle skrivefeilene som var i mitt ukorrigerte eksemplar).
Så bra at du likte den. Jeg tror jeg hadde store forventninger til spenning, og jeg syntes ikke den var spennende på den måten jeg liker at spennende bøker skal være. Her er mye handling og god driv, bevares :) - Ha en strålende helg!
SvarSlettJeg vet ikke om jeg vil si den var så voldsomt spennende. Er for så vidt enig med deg der. Siden det ikke er en krim hadde jeg ikke ventet meg spenning i den forstand. Det er mye humoren som gjør at jeg likte boka så godt.
SlettHa en strålende helg i sola :)
Denne "glemte" jeg å avbestille i bokklubben�� ;-). Gleder meg til å lese den.
SvarSlettHell i uhellet da :) Jeg synes absolutt den var verdt å få med seg.
SlettSå herlig at du trekker inn Joyce og Tjekov som inspirasjonskilder. Jeg tror virkelig Dicker har boltret seg her. Jeg leser (hører nå) Krauss' The History of Love og alt jeg kan tenke på er Harry. Dicker må garantert ha lest Krauss - og alt som ligner på Krauss. Her har du også et forsvunnet manuskript, boka som forandrer liv, forfatterne som skrev den, forskjellige synsvinkler, og selvfølgelig - utdrag fra mesterverket - boka i boka, so to speak. Jeg liker History of Love godt - men må likevel stadig vekk humre med tanke på hvordan Dicker har brukt dette matrialet. Fantastisk!
SvarSlettSå kult at du finner Dicker i The History of Love. Den tenkte jeg ikke på... kanskje jeg bør lese den igjen? Tror noe av det jeg likte aller best med Harry Q var at man kunne gå på oppdagelsesferd å oppdage inspirasjonskilder. Det ble nesten et prosjekt i seg selv :)
SlettNå er det "Nattfilm" for alle penga' her, sykt sykt spennende...