Viser innlegg med etiketten 2.verdenskrig. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 2.verdenskrig. Vis alle innlegg

onsdag 23. oktober 2013

Hitler's Furies


Foto lånt fra Amazon
Hitler's furies er en bok jeg har hatt skyhøye forventninger til. Skyhøye!
Ikke fordi jeg har tenkt den skal være eksepsjonelt godt skrevet, mer fordi jeg har hatt lyst til å vite mer om disse kvinnene som var i Hitlers tjeneste.

Tittel: Hitler's furies
Forfatter: Wendy Lower
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 288
Språk: Engelsk
Kilde: e-bok kjøpt hos Amazon

Litt om handlingen:
Boken tar for seg skjebnen til noen av kvinnene som meldte seg til tjeneste for Hitler. Hvorfor gjorde de det? Hva var deres rolle under Holocaust? I filmverdenen har jeg et inntrykk av at de tyske damene (ok, dette er kanskje litt flåsete sagt) enten løp rundt i dirndl og hadde flettet hår, eller så var de SS-damer i uniform som var "beintøffe" og helst hadde knallrød leppestift. Selvsagt fantes noen av disse også, men hva med alle de andre tusenvis av tyske kvinner? Var de bare offer for omstendighetene? Hva var egentlig deres holdning til Holocaust? Kvinnene som "ville opp og frem" på denne tiden, hvordan var deres muligheter? Lower forsøker å gi oss svaret på noe av dette i boken sin.

Because very few of the women who arrived in the East had received any preparation for witnessing or assisting in the execution of mass murder, thei varied reactions to the Holocaust reveal less about their training than about their character and ideological commitment to the regime. Their responses ranged from rescue at one extreme to direct killing at the other. But the number og ordinary women who contributed in various ways to the mass murder is countless times larger than the relative few who tried to impede it.

Hva jeg synes:
Først av alt. Jeg er klar over at dette bare blir masse synsing. Ganske subjektiv synsing vil jeg også si. Det jeg synes noe om er dessuten mer basert på handlingen i boken, enn hvordan den er skrevet.
Som jeg også har påpekt flere ganger, jeg er heller ingen historiker eller har noen lignende akademisk bakgrunn. Jeg har lest boken som en som bare er det jeg vil kalle "litt over snittet" interessert i WWII.

Ok. Denne boken hadde jeg forhåndsbestilt for en tid tilbake, så da den plutselig dukket opp på kindle'n min ble jeg gledelig overrasket. Jeg hadde nemlig glemt ut hele boken. 
Det jeg nå har oppdaget er at jeg muligens hadde "glemt" litt ut hva boken egentlig skulle handle om. I hodet mitt hadde jeg sett for meg en bok hvor forfatteren kanskje gav oss et nærmere bilde av nazi-kvinner som Irma Grese og Ilse Koch. Det gjør den ikke. Hvert fall ikke slik jeg hadde forventet at den skulle. Istedenfor presenterer Lower oss mer for systemet og "maskineriet" som ligger bak tyske kvinners valg under krigen. 

Hvem var disse husmødrene? Hvordan var de som mødre? Hva slags utdannelse hadde de og hva hadde de selv å tjene på å delta aktivt under krigen?
Overså de bare utryddelsen av jødene? Lower svarer så godt hun kan på disse spørsmålene. Boken inneholder også en god del fotografier. Særlig synes jeg "søknadsbildene" er spennende å se på.

Jeg finner jo dette også interessant. Men jeg har vel ikke opplevelsen av at jeg har lært så mye nytt. Dessuten stusser jeg litt på noen av de tingene som Lower skriver bla. ift. medlemsskap i Røde Kors. Hvordan medlemskap her ble registrert. Jeg har tidligere lest noen tidsvitneskildringer som motsier det hun skriver. Hvem som har rett har jeg ikke peiling på.  Men det er slike oppdagelser som gjør at jeg får litt sånn "ta boken med en klype salt" følelse. Jeg vet jo selvsagt at Lower nok helt sikkert kan sine saker, det jeg sier er bare hva slags følelser jeg som leser hadde.

Opplevelsen min av denne boken er jo selvsagt preget av at jeg trodde handlingen skulle være litt annerledes. De skyhøye forventningene mine ble altså ikke møtt. Jeg synes vel også at handlingen blir litt generell? Jeg føler vel at jeg har lest mye av det hun skriver, ganske mange ganger før... Mulig jeg vil se annerledes på den dersom den blir oversatt til norsk. At jeg får et annet intrykk av den da?
 
Det som hvert fall er sikkert er at boken uansett formidler en side av historien som er viktig å huske på. Kvinnene spilte også en viktig rolle under krigen. Enten det var som bøddel eller hausfrau.

Boken vil jeg absolutt anbefale andre å lese. Men den passer kanskje best til de som ikke har lest alt for mye om krigen tidligere.

mandag 21. oktober 2013

Tungtvannsaksjonen

 


Foto lånt fra forlaget
 For en uke siden var jeg på Gyldendals høstmøte, Forfatterne kommer. Dette var uten tvil en av høstens virkelige "höjdare" for egen del. Informativt, undeholdende og lærerikt. På dette møtet var også historikeren Asgeir Ueland som nylig har kommet ut med en bok om Tungtvannsaksjonen.

Tittel: Tungtvannsaksjonen
Forfatter: Asgeir Ueland
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 352
Forlag: Gyldendal
Kilde: Bok jeg har kjøpt selv

Litt om handlingen:
Boken handler om Tungtvannsaksjonen på Rjukan. Vi får være med på både planlegging, gjennomføring og hva som skjedde etter at anlegget på Vemork gikk i lufta. Boken presenterer oss blandt annet for en usedvanlig desperat flukt fra tyskerne. Vi får også vite litt om hva som skjedde med sabotørene etter at krigen var slutt. Boken inneholder også bildemateriell, litteraturliste og en rekke informative fotnoter for oss som føler vi trenger det.

Hva jeg synes:
Problemet med bøker om 2.verdenskrig er at de stjeler fokuset mitt fra alt annet. Selv om jeg har mye annet spennende jeg har lest/leser og skulle blogget om....kommer det en bok slik som denne nye til Ueland, da glemmer jeg resten av verden.
For meg var dette en bok helt slik jeg vil den skal være.
Den lærer meg noe nytt samtidig som den jeg synes den er spennende og godt fortalt. At det er med fotografier og kart i boken er også et pluss i mine øyne. Da får man liksom et skikkelig inntrykk av hvem som var hvem, geografi og terreng. Jeg merker også at jeg straks finner boken mer interessant da, i motsetning til hvis det "kun" er tekst. I bøker av denne type mener jeg at fotografier ol. bare er med på å heve inntrykket av boken.

I boken har Ueland spesielt lagt vekt på historien til Einar Skinnarland (Grouse 1). En av sabotørene som kanskje ikke har fått mest oppmerksomhet. Skinnarland var en agent som ble sluppet i fallskjerm over Hardangervidda for å skaffe informasjon om tyskernes tungtvannsproduksjon på Rjukan. Skinnarland var oppvokst og kjent i området og tilbrakte lang tid alene "i felten" før han fikk følge av de andre operatørene.
Jeg synes kanskje dette er noe av det mest spennende med denne boken. At vi får være med i alt forarbeidet før selve aksjonen på Vemork. Hvordan er det å leve sammen isolert på en hytte i ukevis? Var det godt samhold og bare fred og fordragelighet mellom disse unge agentene? Hva var det som fikk dem til å ville bli med en slik operasjon?

Dette var ingen bok jeg fant spesielt lettlest, ei heller var den særlig vanskelig. Men alt faktastoffet gjør at man kanskje vil bruke litt tid på å fordøye hvert kapittel. Jeg hadde også fremme et kart og noe annen litteratur for å få best mulig oversikt over handlingen. Ikke fordi at Ueland har glemt eller utelatt noe, jeg liker bare å sammenligne ulike "versjoner". Noe av det jeg også setter pris på med boken er at Ueland har skildret det hele utenfra. Tidligere har vi hørt om denne operasjonen fra de som deltok, nå får man den presentert mer objektivt (om man kan si det slik?).

Av de mer faglitterære bøkene med tema 2.verdenskrig er dette den boken som er min favoritt så langt i år.
Kanskje vil jeg si at for meg er dette litt som en slags norsk utgave av Band of brothers?
En bok jeg virkelig vil anbefale!


Musikkvideoen Saboteurs av det svenske bandet Sabaton,
fant den bare passende her.

onsdag 28. august 2013

Da duene forsvant

Foto lånt fra forlaget
I mai bestemte vi oss for å lese den nyeste boka til Oksanen i vår lille lesesirkel. Siden den gang har det vært sommer og ferie så vi har ikke rukket å ha ny samling før nå, i morgen. Derfor kommer denne omtalen litt sent. Dessuten, skal du lese boken bør du kanskje la være å lese dette.

Tittel: Da duene forsvant
Forfatter: Sofi Oksanen
Oversatt av: Turid Farbregd
Sideantall: 336
Utgitt i Norge: 2013
Forlag: Oktober
Kilde: Bok jeg har kjøpt

Litt om handlingen:
Boken handler i hovedsak om tre personer; Juudit, Edgar og Roland. Juudit er gift med Edgar, Roland og Edgar er fettere, alle tre er i historien uløselig knyttet til hverandre. Store deler av handlingen er lagt til Estland under 2.verdenskrig. Hvordan påvirker denne krigen disse personene og hvilke konsekvenser får disse krigsårene for deres senere liv? Vekselvis blir det også fortalt en annen historie, karakterene er kanskje de samme men settingen er lagt til Estland på begynnelsen av 60-tallet. Nå er Estland ikke lenger okkupert av Tyskland, men innlemmet i Sovjetunionen.

Hva jeg synes:
Hmm, hvor begynner vi her da? Først av alt synes jeg at dette ikke er Oksanens beste bok. Den er la meg si, artig konstruert(?) men til tider usigelig forutsigbar og jeg finner den til og med litt langtekkelig. Er det lov å si det? 
Foto fra foter.com


Jeg syntes boken startet veldig lovende og jeg syntes personskildringene sa mye om hvordan resten av boken ville bli.

<<Hun husket så altfor godt hvor flaut det var, følelsen da alle forestillingene om hva som var inntagende ved henne hadde slått feil, hvordan den nygifte mannen hennes skjøv vekk brystene hun bød fram, skjøv dem til den andre siden av senga som om han skjøv en tallerken bedervet mat tvers over bordet.>>
fra side 29

For meg sa dette så mye om Juudit, hennes håp og drømmer som på mange måter blir knust. Jeg synes også den sier noe om Juudits naivitet, hvordan hun fremstår som litt enkel i begynelsen. Det sier også mye om mannen hennes Edgar og hva slags mann han etter hvert viser seg å være. Samtidig er vi ganske nær et tidspunkt i boken hvor jeg lar meg sluke av en enorm hang til å tolke alt Oksanen skriver i diverse ulike retninger. Jeg lurer på hvor mange av mine funderinger som stemmer overens med hva forfatteren egentlig tenkte? Men det kommer jeg tilbake til...

Under lesingen av denne boken, fant jeg også ut at jeg egentlig ikke kunne så mye om Estland. For å få større utbytte av den syntes jeg det var litt viktig å få med seg hvert fall noen av hovedtrekkene. Kanskje mest for å skjønne hvorfor innbyggerne i Estland virker så fornøyde med å være underlagt tyskerne, samtidig som de på 60-tallet later til å gjøre alt for å fremstå som de ikke noensinne har likt dem.

Tallin, bilde fra foter.com
Som jeg sa innledningsvis, skal du lese boken bør du ikke lese dette. For her får du vite alt for mye om handlingen (tror jeg). Jeg leste nemlig denne boken på flere måter. Dels som en historie om selve Estland hvor Juudit (som kan bety lovet kvinne) er et symbol på Estland, hvor hun lar seg forlede til ekteskap med Edgar (som jeg ser på som Sovjet), så er hun elskerinnen til en tysker før hun igjen går tilbake til Edgar. I slutten av boken møter vi Evelin (som betyr noe sånt som fugl, jeg tenker også Eva) som er datter av Roland (som betyr ære eller djerv) og som på mange måter er det nye Estland. Den nye fuglen nå "Da duene forsvant". (Edgar betyr for øvrig noe slikt som lykkelig eller vinner)

Hele "duepoenget" synes jeg også er litt interessant. Duen er liksom et symbol på så mangt; offerdyr, uskyld, fred og evig kjærlighet... I boken er Juudit kjent for sin oppskrift på due som hun serverer tyskerne...

Man kan selvsagt også lese boken som en slags spenningsroman. Uten at jeg synes det var så interessant. På mange måter synes jeg ikke dette var en typisk Oksanen bok(?) Den fremtsår for meg som litt rotete (ja "det var den rette rauå så feis"). Det virker på meg som om Oksanen vil så alt for mye med denne boken. Hun vet bare ikke helt hvordan hun skal begrense seg. 

Men jeg synes boken er lærerik, interessant og den gir meg et bilde på andre verdenskrig som jeg ikke har tenkt så mye på tidligere. Men dersom du ikke selv tolker karakterene i boken (lar dem være symboler for noe annet) så synes jeg de blir noe "flate", karikerte og veldig forutsigbare.

Her er noen andre navn jeg syntes ogsa sa mye i fortellingen:
Rosalie - hvit rose, uskyldighet og ren kjærlighet
Hertz- frekvens/hyppighet
Lånt fra foter.com
Glück - lykke
Fürst - fyrste
Kålhode - idiot/lag på lag men ingenting inni

 
I utgangspunktet synes jeg selve hitorien er fiffig, et stilig "eksperiment" men den kunne kanskje blitt fortalt på to hundre sider, ikke tre hundre +? En sånn midt på treet bok for meg.

Her er noen andre bokbloggere som mener noe om boken: 
Åslaug
Rose-Marie
Elin
Ingun
Kari