Sol, seier ho

Foto lånt fra forlaget

Denne uken begynte jeg å bla i en bok. Det er egentlig ingenting ved den boken som sa meg at jeg på noen som helst måte måtte lese den. Liten av format, litt grå og blass. Baksideteksten appelerte ikke. Den første siden av boken fikk meg til å tenke på leseboka fra 1.klasse. Jeg synes teksten var litt i samme stil som "Ola sa is. Sam sa syl. Eli sa los". Så bladde jeg videre og plutselig hadde jeg lest hele boken.

Tittel: Sol, seier ho
Forfatter: Ingrid Z. Aanestad
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 157
Forlag: Oktober
Kilde: Lese-eksemplar

Litt om handlingen:
Boken handler om Anna. En ung dame som bor på gård. Hun driver ikke med jordbruk men holder på å fulføre en masteroppgave. Anna har en venninne som heter Judit. Judit sliter litt psykisk og Anna tar seg derfor litt av datteren hennes. Men Anna har også en kjæreste i Portugal, foreldre i Spania og mugg i kjelleren. Boken tar i stor grad for seg relasjonene disse menneskene har til hverandre. Hvordan deres nærvær og fravær påvirker i den ene eller den andre retning.

Hva jeg synes:
Det er når jeg leser bøker som denne jeg skulle ønske jeg kunne mer om det å skrive.
Da ville jeg dessuten også klare å bedre beskrive den leseropplevelsen jeg har hatt. 
For jeg opplever boken til Aanestad som en levende, fascinerende og interessant bok. Spennende vil kanskje være å trekke det litt langt? Det som gjorde min opplevelse av boken mest spesiell var at jeg hele tiden satt og tenkte : at det går an å skrive så godt og interessant om noe som nødvendigvis ikke er det. Hvis alle forfattere som skildrer i vei med det jeg ser på som svada, leste en bok av Aanestad og plukket opp et tips og to...tror jeg nok min interesse for den typen bøker ville økt betraktelig. (Ja, jeg kjenner da altså ikke forfatteren, jeg aner ikke en gang hvordan hun ser ut...sånn hvis noen tror jeg skriver dette kun for å skryte av en venninne.)

Brudeparet kyssar på kyrkjetrappa. På nært hald ser eg at brura er sterkt sminka, inga farge frå andletet hennar trenger gjennom det tjukke laget dekkrem og pudder, dei raude kinna er måla på. Eg snur meg og ser snurten av presten i vanlege klede, på veg ut av sakristiet med telefonen mot øyret.

 -side 92/93

Forfatteren beskriver mer handlinger og omgivelser enn følelser. Jeg vet at forfatteren er fra distriktet og er derfor også på utkikk etter ting i teksten som jeg selv kan dra kjensel på.
Jeg er litt usikker på hva denne måten å skrive på kalles?

fra foter.com

Jeg er også litt usikker på hva det er som skaper så godt driv i den. Den var helt umulig å legge fra seg. For meg var det litt merkelig. Bare den opplevelsen som leser var interessant.
 


Jeg liker at forfatteren har flere temaer i boken. Her er både kjærlighet, depresjon, bygdeliv og kontinentale reiser. 

Det jeg tror jeg likte aller best med boken, var at den overrassket meg til de grader. Det var en helt uventet god oppelvelse. Kanskje den også er med på å gi meg et spark bak, til å lese litt utenfor "komfortsonen"? Jeg tror på ingen måte at denne boken blir den mest solgte i 2013, men dersom mitt blogg-bidrag kan være med på å friste et par ekstra til å utforske denne boken...da blir jeg veldig glad. Kom igjen da, prøv noe nytt!