Den nyeste boken til Jussi Adler-Olsen har jeg ventet fryktelig lenge på. Men nå er den her, og den innfrir!
På denne øya ble kvinner som ikke passet helt inn i A4-malen tvangssendt for å bo på anstalt. Dette foregikk helt frem til slutten av 50 tallet.
Som vanlig er det Carl Mørck som etterforsker, med god hjelp av sine litt merkelige kollegaer i Avdeling Q; Assad og Rose/Yrsa.
Denne gangen skal det nøstes opp i en eldre sak som tar utganspunkt i hendelser som fant sted på øya Sprogø.
![](http://4.bp.blogspot.com/-z2mXu7Q17dc/T3MM-BVggUI/AAAAAAAAAFE/QJbOZ-dtd80/s200/jussi.jpg)
En av disse kvinnene er Nete Hermansen. På denne anstalten var tvang, misbruk og svik hverdagskost. Rett og slett helt forferdelige grusomheter fant sted her. Heldigvis klarer Nete å rømme. Nå, flere tiår etter at hun klarte å flykte innhenter fortiden henne. Det blir kjempespennende og man lurer sånn på hva det er som skjuler seg i hennes fortid.
Blant annet har flere av menneskene i hennes krets forsvunnet sporløst....
Adler-Olsen er for meg Nesbøs danske alibi. Det er action og framdrift i bøkene. Litt etter litt blir man kjent med Carl; hans rare leieboer, eks-konen, kollegaene i kjelleren og den bokstavelig talt skadeskutte politikompisen. Og selv om det kanskje blir litt over-the-top som hos Nesbø, så er det så naturlig og du tror på handlingen når du leser.
Denne fjerde boken i Avdeling Q - serien er på nesten 500 sider men det føles som 200. Dette er en skikkelig page turner og fortsetter den fine flyten der Flaskepost fra P slapp.
Nå når Journal 64 er ferdiglest venter jeg i spenning på neste.
Utgitt på Aschehoug forlag.
Utgitt på Aschehoug forlag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar