Når jeg trodde jeg var lei av svensk krim finner jeg denne boken.
Ninni Schulman har her skrevet en skikkelig spennende bok. Man har blandet ingredienser som drap på tenåringsjenter og trafficking, og lagt handlingen til det som for meg (er ikke helt stø i svensk geografi) er uskyldige og idylliske Hagfors i Värmland.
Det er action så og si fra første side, hvor en drapsmann forsøker å kvitte seg med et lik i den snøkledte skogen. Dette byr på problemer da han hører snøscootere som nærmer seg, offeret etterlater seg blodspor og morderen har parkert bilen sin på en ganske offentlig parkeringsplass. Selve oppskriften som Schulman har brukt da hun skrev boken er velkjent. Her blandes presse og politi. Naive folk på landet må takle grufulle drap. Her kjenner alle hverandre og det blir komplisert når politifolkene må etterforske familie og venner.
Vår journalistvenninne (som er en av hovedpersonene) flytter tilbake til hjemlige trakter etter et havarert ekteskap. Hun har forlatt storbyen og mannen som svek henne. Fra å dekke begivenheter i storbyen skal hun nå skrive om fester på forsamlingshuset. Omstillingen er stor. (Her blir det kanskje litt Annika Bengtsson -aktig?) Likevel synes jeg disse "trivielle" sekvensene funker. Det blir ikke fullt så mye "skvalder" og skildringer som man kan finne i lignende bøker.
Skal du ha en sluke-bok i påsken er absolutt denne boken å anbefale. Dette er dessuten bok nr.1 i det som skal bli en serie. Gleder meg!
Boken er utgitt på Cappelen Damm.
Ninni Schulman har her skrevet en skikkelig spennende bok. Man har blandet ingredienser som drap på tenåringsjenter og trafficking, og lagt handlingen til det som for meg (er ikke helt stø i svensk geografi) er uskyldige og idylliske Hagfors i Värmland.
Det er action så og si fra første side, hvor en drapsmann forsøker å kvitte seg med et lik i den snøkledte skogen. Dette byr på problemer da han hører snøscootere som nærmer seg, offeret etterlater seg blodspor og morderen har parkert bilen sin på en ganske offentlig parkeringsplass. Selve oppskriften som Schulman har brukt da hun skrev boken er velkjent. Her blandes presse og politi. Naive folk på landet må takle grufulle drap. Her kjenner alle hverandre og det blir komplisert når politifolkene må etterforske familie og venner.
Vår journalistvenninne (som er en av hovedpersonene) flytter tilbake til hjemlige trakter etter et havarert ekteskap. Hun har forlatt storbyen og mannen som svek henne. Fra å dekke begivenheter i storbyen skal hun nå skrive om fester på forsamlingshuset. Omstillingen er stor. (Her blir det kanskje litt Annika Bengtsson -aktig?) Likevel synes jeg disse "trivielle" sekvensene funker. Det blir ikke fullt så mye "skvalder" og skildringer som man kan finne i lignende bøker.
Skal du ha en sluke-bok i påsken er absolutt denne boken å anbefale. Dette er dessuten bok nr.1 i det som skal bli en serie. Gleder meg!
Boken er utgitt på Cappelen Damm.
Takk for fin anmeldelse!
SvarSlett