Kriminelt god påske?

Hva skal man lese i påsken?
Jeg har lest noen av årets utgivelser som jeg svært gjerne anbefaler som påskekrim;

Den stumme jenta av Hjorth og Rosenfeldt
(Sebastian Bergman #4)Bok nummer 4 om den arrogante kødden og rettspsykiateren Sebastian Bergman, føyer seg fint inn i rekken av underholdende og spennende bøker fra duoen Hjorth og Rosenfeldt. I denne boken har en hel familie blitt drept på grusomt vis og en ung jente som var vitne til det hele har forsvunnet. Rikskrim blir kontaktet og reiser ut på den svenske bygda for å bistå lokalpolitiet. Det er kanskje ikke det mest oppfinnsomme plottet i verden...men hva gjør vel det? For meg er det gruppedynamikken, etterforskerne imellom som virkelig gjør disse bøkene interessante. For hva skjedde egentlig med Ursula (Cliffhanger fra bok nr.3/Fjellgraven)? Har Vanja funnet ut hvem den biologiske faren er? Og Sebastian...hvordan går det egentlig med han og alle damehistoriene hans? Har du likt de andre bøkene i denne serien så vil garantert ikke denne skuffe deg. Jeg synes bare bøkene blir bedre og bedre. (Kilde:Svensk utgave jeg har kjøpt selv, norsk utgave jeg har fått fra forlaget)

Alex av Pierre Lemaitre
Skal du ha en kriminalroman som kanskje er like velskrevet som den er spennende? Da synes jeg du bør velge Alex. Etterforsker Camilla Veerhoven er på jakt etter en kidnappet kvinne, Alex. Men hvem er egentlig Alex? Meg og fransk krim trodde jeg var historie, men denne boken var uhyggelig god. Med et tema som omsorgssvikt og misbruk av barn...mer ekkel påskestemning skal du lete lenge etter. Boken var også morsom og dette er den første av fem bøker om Camilla Veerhoven.
(Kilde: Leseeksemplar)

Lukk øynene av Josh Malerman
Jeg (med mitt svake sinn) ble helt paranoid av denne boka. Sykt skummel!
I boken befinner vi oss i en nær fremtid. Noe uhyggelig fins "der ute". Problemet er at alle som ser det dør en grusom død. Malorie og hennes to barn har overlevd dette grusomme i fem år. Med bind for øynene forsøker de å klare seg som best de kan. I boken forsøker de å rømme til et tryggere gjemmested, men med på flukten er det noe skremmende...
(Kilde:Bok jeg har kjøpt selv)

Den grenseløse av Jussi Adler-Olsen
(Avdeling Q #6)
Jeg klarer jo aldri å vente på de norske oversettelsene, så denne boken leste jeg først på dansk i 2014. Da tenkte jeg at "herregud så lei jeg er av Jussi..." Så fikk jeg kjøpt den norske lydboken. BAM! Med den glimrende fortellerevnen til Helge Winther Larsen var jeg straks mer fornøyd med Adler-Olsen. Nå har jeg også lest den norske utgaven (ja jeg vet...3 ganger) og er fortsatt like fornøyd.
Det er noe sjarmerende over Avdeling Q, med kamel-anekdoter, søt drikke og artig persongalleri. Jeg liker dem!
I denne boken foregår mesteparten av handlingen på Bornholm, hvor en politimann velger å skyte hodet av seg den dagen han skal gå av med pensjon. Rose mener at selvmordet er Carls feil fordi denne politimannen forsøkte å engasjere Carl kvelden før han begikk selvmord. Avdeling Q rykker ut og ser på en sak fra 1997 hvor en ung kvinne ble påkjørt og drept av en ukjent gjerningsmann. Og morderen? Kanskje ikke den personen man først vil tro det er...
(Kilde:Bok jeg har kjøpt selv samt leseeksemplar)

Svømmeren av Joakim Zander
I denne boken er det ikke et mordmysterium som er hovedhandlingen. I denne spionthrilleren er det storpolitikk, CIA og skumle hemmeligheter det fokuseres på.
Det er sjelden jeg liker denne typen bøker, men Zander fikk meg hektet fra første stund.
Shammosh og Klara har vært kjærester, men bor nå i hvert sitt land. Han er forsker i Uppsala og hun diplomat i Brussel. Begge har en forhistorie som gjør at de blir viklet inn i en topp hemmelig sak på øverste nivå. Vi snakker her om Abu Ghraib, CIA og Afghanistan.
Klara og Shammosh vet for mye og noen vil ha dem ryddet av veien. Hvem kan de stole på vil hjelpe dem?
Boken har unektelig et preg av "Homeland"/"Spy game"/"Jason Bourne" over seg.
Den starter litt sakte men jo lengre inn i handlingen man kommer jo mer dramatisk og spennende blir den. Boken byr på flere overasskelser og spenningen holdt seg til siste punktum.
(Kilde: Bok jeg har kjøpt selv)

Sannheten om Harry Quebert-saken

Sannheten om Harry Quebert-saken er litt av en bok. For en story! For en humor!
Det er ikke egentlig en kriminalroman. Men du har i hvert fall et mord, minst.


Prøver å dekke over
reklameskjorta med en god bok.

Denne boken av Joël Dicker er noe av det bedre jeg har lest på lenge. Morsom og underholdende men samtidig også en bok hvor man får brukt hjernen. Dette er ikke en slik bok man kan skumlese og hoppe over flere sider i, her mener jeg på mange måter at alt må med.

Hva handler den om?
Etter å ha utgitt sin debutbok (som skulle vise seg å bli en megasuksess) sliter nå Marcus Goldman med skrivesperre. Kontoen begynner å bli tom og forlaget maser... Til slutt oppsøker han sin gamle lærer, forfatter og venn, Harry Qubert. Kanskje han har noen gode råd å komme med? Om Marcus ikke får den hjelpen han ønsker så oppdager han at Quebert en gang på midten av 70-tallet hadde et hemmelig forhold til en jente på femten år, Nola Kellergan. Om ikke den opplysningen er så dramatisk vil den snart få stor betydning for de to vennene. Liket av Kellergan (som forsvant på mystisk vis i 1975) graves nemlig opp i hagen til Harry og han blir snart arrestert  mistenkt for ugjerningen. Goldman som tror på sin venns uskyld starter sin egen etterforskning av saken samtidig som han dokumenterer det hele i bokform.
Den dramatiske løsningen på drapsgåten skal vise seg å være riktig sjokkerende.

Så hvorfor finner jeg den så morsom?
Her er det jo litt fri tolkning som ligger bak, det må sies. Navnevalgene er artige og jeg tenker at Dicker har hatt en spesiell tanke når han har døpt hovedpersonen Goldman (som også blir kalt "den makeløse"). Byen hvor handlingen er lagt, Aurora tipper jeg dessuten er valgt med tanke på romersk mytologi (er jeg far off her?). Likhetstrekkene mellom Nola Kellergan og Lolita er også nærliggende å trekke frem.

<<Ich bin die fesche Lola, der Liebling der Saison
Ich hab' ein Pianola zu Haus' in mein' Salon
Ich bin die fesche Lola, mich liebt ein jeder Mann
Doch an mein Pianola, da la ich keinen ran>>

-Raymond D. Douglas/Marlene Dietrich

       
        Jeg leser også boken som at forfatteren "spøker" med andre forfattere. I tillegg til Nabokov mener jeg også at bla. Richard Bach, Tjsekhov og Joyce er å spore i teksten. Dicker presenterer oss også for forlagsbransjen og jakten på den neste bestselgeren. En litt karikert men også litt troverdig beskrivelse av hvordan bokbransjen fungerer. På topp i januar og glemt i november... (hvor mange er det nå som snakker om "Politi" av Nesbø?)
        
       Jeg liker måten forfatteren skriver på. Dette er en underholdningsroman som virkelig har brukt prima ingredienser. Man lar seg fornøye, forundre og fordøye et særs artig plott. Jeg trodde hele tiden jeg skjønte hvem, hvordan og hvorfor...men boken har så mange vendinger at man egentlig aldri kan være sikker på noe.
       Jeg skrev innledningsvis at dette var en bok hvor jeg følte at alt måtte med. Det er vel også slik at jeg samtidig nok kunne tenkt meg at den var litt kortere. Litt usikker på hva jeg ville sløyfet men litt lang var den kanskje. Uanett en bok jeg anbefaler alle.

Jeg fikk et forhåndseksemplar av denne boka (Tusen takk Pax!), men da jeg så at Helge Winther Larsen hadde lest inn lydboka måtte jeg kjøpe den også. Dette var dessuten en bok som egnet seg godt i lydbokformat (da slapp jeg også alle skrivefeilene som var i mitt ukorrigerte eksemplar).

Andre som har skrevet om boken:
Ingalill/Moshonista

Solgunn 

Nora/Kasiopeiia

Rose-Marie

Anita/Artemisiasverden

Geir/Dipsolitteraten

Tine

Krimtips

Lurer du på hva slags påskekrim du skal lese i år? Bokelskerinnen har laget et fint innlegg hvor du kan lese om hennes egne og andre bloggeres krimtips. Dette innlegget finner du her.

Mine anbefalinger (i tillegg til Adler-Olsen, Kepler og Lier Horst) er:

Fjellgraven av Hjorth og Rosenfeldt. Dette er den tredje boken om etterforskeren Sebastian Bergman (jeg har kun lest denne ene). Dette er typisk skandinavisk krim med et spennende persongalleri og høyt tempo. Rosenfeldt er for øvrig mannen bak TV-serien Broen. Så dersom du har sett den vil du nok heller ikke bli skuffet av denne boken (og omvendt). Utgitt av Aschehoug.

Et ekko av skyld leste jeg for et par år siden, nå foreligger den heftede utgaven. Dette er en krim med handling i Norfolk, skrevet av Charlotte Link.

        Ekteparet Quentin innlosjerer et par som har forlist med seilbåten sin. De vil jo bare hjelpe....Men så forsvinner den syv år gamle datteren i huset, sporløst. Det viser seg dessuten at det skal bli ganske vanskelig å bli kvitt "de skipbrudne". Spennende og lettlest! Utgitt av Bastion Forlag.   

Gammel dame forsvinner av Agatha Christie skal jeg lese igjen nå i påsken, og anbefaler de som får tak i den til å gjøre det samme. Mitt eksemplar ser ut som på bildet (har lånt foto hos skrotnisse.no) og er en bok jeg snart har lest i stykker. Orginaltittelen på boka er By the pricking of my thumbs, og dette er et Tommy og Tuppence mysterie. Jeg synes denne inneholder alt det som er typisk for Agatha Christie. Søte koselige figurer som egentlig er alt annet enn det. En landsby som skjuler fæle hemmeligheter, giftmord osv. Skal du ha klassisk påskekrim så er dette absolutt en bok å få med seg. Dersom du har sett denne som TV-utgave vil jeg bare påpeke at de har tatt seg svært store friheter (mer enn vanlig) når det laget filmen.

Har du et krimtips du vil dele? Klikk deg inn på siden til Bokelskerinnen du også!

Marco effekten

Jeg liker Avdelig Q serien til Jussi Adler-Olsen veldig godt. Det er allerede en stund siden jeg leste Marco-effekten, men da på dansk. Forrige uke kom endelig den norske utgaven. Derfor tenkte jeg at det nå var passende å legge ut en liten omtale (nå har jeg skummet den norske i racer-fart).

Foto lånt fra forlaget

Tittel: Marco-effekten (den 5.boken om Avdeling Q)
Forfatter: Jussi Adler-Olsen
Oversettelse: Reisegg og Bjørnson
Sideantall: 586
Kilde: Lese-eksemplar
Utgivelsesår: 2013
Forlag: Aschehoug
Format: Innbundet

Litt om handlingen (sorry, men her har jeg tatt den lettvinte løsningen og lånt forlagets omtale):Unge Marco er tidlig blitt tvunget inn på en kriminell løpebane av sin onkel Zola. Marco er dyktig, men avskyr alt Zola står for. Og når han oppdager at familien vil gjøre ham til krøpling, ser han ingen annen utvei enn å komme seg vekk så fort som mulig. De grusomme realitetene innhenter ham imidlertid da han noen måneder senere konfronteres med en plakat av en savnet mann. Etter dette kjemper Marco ikke bare for sin egen tilværelse, men også for sitt liv. Zola er på sporet av ham. I Avdeling Q virvles Carl, Assad og Rose inn i en sak som trekker farlige tråder til korrupsjon og forbrytelser helt opp på ministernivå og inn i den afrikanske jungelen.

<<Hvert tastetrykk ble fulgt av et febrilsk hjerteslag som pumpet blodet ut av kroppen hans, og da han hadde skrevet sms-en ferdig og trykket på <<send>>, registrerte han så vidt at det ikke var dekning.               
                     Det aller siste Louis Fon registrerte, var risting i bakken fra tunge skritt like ved. Og så at mobilen ble lirket ut av hånden hans.>>

-fra side 16

Hva jeg synes: Det er kanskje litt vanskelig å skrive helt objektivt om Aveling Q  serien til Adler-Olsen. Det er litt sånn som med Nesbø, jeg liker dem stort sett uansett. Jeg liker også Marco-effekten, men den skiller seg kanskje litt ut fra de andre bøkene til Adler-Olsen?
For det er liksom Marco denne boken handler om, jeg fikk liksom ikke lest nok om Mørk, Assad og Rose. Men det er også kanskje min eneste innvending. For som vanlig er det veldig spennende og som alltid er jeg nesten litt snytt når boken slutter. Jeg vil liksom alltid ha ennå litt mer.
        Jeg liker at Adler-Olsen har trukket linjer til utenrikspolitikk og de problemene som kan oppstå når folk er illegalt i et land. Hva slags nettverk har man da? Hva slags inntekt har man mulighet til å ha, og ikke minst....hvem kan du egentlig spørre om hjelp hvis du trenger det? I Marco-effekten er det særlig "tiggerproblematikken" som opptas (her vet jeg ikke helt hvordan man skal skrive dette på en politisk korrekt måte, men jeg går ut fra at man skjønner hva jeg mener). Uten at dette er skildret på en revolusjonerende måte synes jeg det er spennende at Adler-Olsen har dette som et tema. En skjult underverden som du likevel møter så og si hver dag. 
          Dette er definitivt en bankers for påskeferien. Dersom du har lyst på et eksemplar kan du fortsatt delta i min giveaway frem til 14.mars.

Sandmannen

Noen forfattere "skriver seg opp"noe voldsomt i løpet av det første bøkene. Vel likte jeg den forrige boken til Kepler, Ildvitnet, veldig godt. Men den nyeste, Sandmannen er i en klasse for seg! Boken er spennende fra begynnelse til slutt.

Foto lånt fra forlaget

Tittel: Sandmannen (bok 4 om Joona Linna)

Forfatter: Lars Kepler

Forlag: Cappelen Damm

Sideantall: 485

Oversettelse: Henning J. Gundersen

Format: Pocket (forhåndseksemplar)

Kilde: Forhånds- /lese-eks.

Litt om handlingen:
Boken starter en vinternatt i Stockholm. På en jernbanebro dukker det opp en ung mann som alle trodde var død. Gutten er sterkt forfrosset og har legionærsyken. Egentlig trodde alle at han var et av seriemorderen Walter Jureks siste ofre, men nå dukker han altså opp i live. Syv år etter han ble erklært død.
           Det er bare en mann i verden som Joona Linna virkelig frykter, det er Walter Jurek. Denne farlige og gale mannen er dømt til psykiatrisk behandling og total isolasjon. Men nå når et av hans ofre dukker opp må saken hans gjennomgås på ny...

Ünser Sandmännchen/Jon Blund
Foto lånt fra programm.ard.de

Hva jeg synes:
Det jeg liker med Keplers bøker, er at det er "full fart" fra første til siste side. Der Ildvitnet var mer action-preget er denne nye, Sandmannen, bare ekkel/skummel/ubehagelig/spennende. De korte kapitlene gir boken driv og intensitet, samtidig som den er ufyselig troverdig. Ok, ok, kanskje ikke helt 100% realistisk, men nok til at jeg føler det kunne skjedd. Det er sjelden at jeg fryser sånn på ryggen når jeg leser som det jeg gjorde av denne. Boken er dessuten en skikkelig sidevender så jeg vil ikke nøle med å anbefale denne boken.
         Jeg får mer og mer sansen for Joona Linna, i denne boken får vi også vite mer om hans privatliv. En spennende figur vil jeg si. Som tidligere nevnt har Kepler virkelig "skrevet seg opp" med denne boken.
         Boken har delvis fått tittelen etter eventyrfiguren Sandmannen som vi i Norge kaller Jon Blund. Tittelen fungere kanskje bedre i de land hvor man faktisk sier Sandmannen (som i Tyskland) da tittelen virkelig får den doble betydningen.
         Bokens slutt kom irriterende fort, men heldigvis er det nok ikke den siste fra Kepler. 

Jeg har forressten sett filmutgaven av Hypnotisøren, men må vel konstatere at bøker stort sett er best i bokformat.


Vil også minne om at jeg har en giveaway du kan delta i frem til 14.mars. Den finner du her.

Ildvitnet

Mye omtalte Lars Kepler (aka Alexander og Alexandra Coleho Ahndoril) har gitt ut en tredje bok om Joona Linna. Egentlig var det slik at jeg ikke hadde noe særlig lyst til å lese denne boken. Til tross for at den til stadighet har dukket opp på toppen i bokstabelen min har jeg drøyet det i det lengste. Jeg er litt usikker på hvorfor det har vært sånn? Kanskje fordi jeg ble særs skuffet over Paganinikontrakten? Eller fordi jeg er litt lei svensk krim? Antageligvis en kombinasjon. Men for en kraftidiot jeg har vært. Det er jo en helt vannvittig bra bok!

           Dette er en fortelling med høyt tempo, ekstremt korte kapitler og man klarer rett og slett ikke legge den fra seg. Selv ikke når man spiser spaghetti bolognaise eller forsøker å spille wordfeud.
            
         "Det eneste som høres er hans egen pust. Forsiktig pirker han opp dørbladet og sveiper rundt med lommelykta. Synet som møter ham er så voldsomt at han begynner å vakle og må støtte seg til dørkarmen". (fra kap.8 i boka)


Joona Linna er i denne boka under intern etterforskining. Men da det blir begått bestialske drap på en institusjon for unge jenter med problemer (Birgittagården), blir han bedt om å hjelpe lokalpolitiet men kun som observatør. En av de drepte er en jente som lå på isolat hvor kun de ansatte hadde mulighet for å låse seg inn. Senere finner man også en av de ansatte drept i bryggerhuset. Sporene leder Linna til en jente som har forsvunnet fra Birgittagården. Hun har alltid vært oppfattet som den stille og snille jenta. Men stille vann har dypest grunn?
         Etter hvert mottar politiets tipstelefon også oppringninger fra en Flora Hansen. Hun er et medium som hevder hun har vært vitne til mordet.


Her har med andre ord Linna litt av hvert å hanskes med. Drap, spiritistiske medium, internetterforskning og kidnapping. Som om ikke dette er nok dukker det opp en eldre dame som konfronterer han med opplysninger om han selv, detaljer han trodde ingen andre kjente.

Dette er akkurat en slik bok jeg liker. Pulsen går i hundreogti og handlingen driver deg fremover.
I det jeg leste bokens siste avsnitt var jeg rett og slett forbannet,  forbannet fordi jeg må vente en "evighet" på neste bok. 


Boken er gitt ut på Cappelen Damm.

Påskeklar

Etter en kjapp men god frokost (samt en mengde kaffe) er det klart for noen timer på jobb. I strålende solskinn er alle kunder glade og det er kjempegøy å selge påske-litteratur.

        Årets desiderte bestselger hos oss på jæren har vært novellesamlingen til Cappelen Damm. Årets påskekrim er en samling med 13 utvalgte noveller fra forfattere som; Lahlum, Lapidus, Fossum og Egeland. Har de siste årene kjøpt med en slik samling, så også i år. Har ikke fått lest den ennå, men skal rett hjem og ut i sola for i det minste å lese et par noveller. Ser spesielt frem til å lese den om K2 og Patricia, av Lahlum.

Har ellers planlagt å bruke noe av påsken til å lese Dødslekene, Opp i flammer og Fugl Fønix. Bedre seint enn aldri. Men den haugen av bøker jeg har planlagt å lese, vokser seg stadig større så jeg får se hva det blir til. Det er så utrolig mange bøker som frister og så utrolig liten tid. Blir også spennende å høre påskekrimmen som starter på radio på torsdag.

Jenta med snø i håret

Når jeg trodde jeg var lei av svensk krim finner jeg denne boken.
Ninni Schulman har her skrevet en skikkelig spennende bok. Man har blandet ingredienser som drap på tenåringsjenter og trafficking, og lagt handlingen til det som for meg (er ikke helt stø i svensk geografi) er uskyldige og idylliske Hagfors i Värmland.
        Det er action så og si fra første side, hvor en drapsmann forsøker å kvitte seg med et lik i den snøkledte skogen. Dette byr på problemer da han hører snøscootere som nærmer seg, offeret etterlater seg blodspor og morderen har parkert bilen sin på en ganske offentlig parkeringsplass.  Selve oppskriften som Schulman har brukt da hun skrev boken er velkjent. Her blandes presse og politi. Naive folk på landet må takle grufulle drap. Her kjenner alle hverandre og det blir komplisert når politifolkene må etterforske familie og venner.
         Vår journalistvenninne (som er en av hovedpersonene) flytter tilbake til hjemlige trakter etter et havarert ekteskap. Hun har forlatt storbyen og mannen som svek henne. Fra å dekke begivenheter i storbyen skal hun nå skrive om fester på forsamlingshuset. Omstillingen er stor. (Her blir det kanskje litt Annika Bengtsson -aktig?) Likevel synes jeg disse "trivielle" sekvensene funker. Det blir ikke fullt så mye "skvalder" og skildringer som man kan finne i lignende bøker.
          Skal du ha en sluke-bok i påsken er absolutt denne boken å anbefale. Dette er dessuten bok nr.1 i det som skal bli en serie. Gleder meg!
Boken er utgitt på Cappelen Damm.