torsdag 5. april 2012

Ildvitnet

Mye omtalte Lars Kepler (aka Alexander og Alexandra Coleho Ahndoril) har gitt ut en tredje bok om Joona Linna. Egentlig var det slik at jeg ikke hadde noe særlig lyst til å lese denne boken. Til tross for at den til stadighet har dukket opp på toppen i bokstabelen min har jeg drøyet det i det lengste. Jeg er litt usikker på hvorfor det har vært sånn? Kanskje fordi jeg ble særs skuffet over Paganinikontrakten? Eller fordi jeg er litt lei svensk krim? Antageligvis en kombinasjon. Men for en kraftidiot jeg har vært. Det er jo en helt vannvittig bra bok!

           Dette er en fortelling med høyt tempo, ekstremt korte kapitler og man klarer rett og slett ikke legge den fra seg. Selv ikke når man spiser spaghetti bolognaise eller forsøker å spille wordfeud.
            
         "Det eneste som høres er hans egen pust. Forsiktig pirker han opp dørbladet og sveiper rundt med lommelykta. Synet som møter ham er så voldsomt at han begynner å vakle og må støtte seg til dørkarmen". (fra kap.8 i boka)


Joona Linna er i denne boka under intern etterforskining. Men da det blir begått bestialske drap på en institusjon for unge jenter med problemer (Birgittagården), blir han bedt om å hjelpe lokalpolitiet men kun som observatør. En av de drepte er en jente som lå på isolat hvor kun de ansatte hadde mulighet for å låse seg inn. Senere finner man også en av de ansatte drept i bryggerhuset. Sporene leder Linna til en jente som har forsvunnet fra Birgittagården. Hun har alltid vært oppfattet som den stille og snille jenta. Men stille vann har dypest grunn?
         Etter hvert mottar politiets tipstelefon også oppringninger fra en Flora Hansen. Hun er et medium som hevder hun har vært vitne til mordet.


Her har med andre ord Linna litt av hvert å hanskes med. Drap, spiritistiske medium, internetterforskning og kidnapping. Som om ikke dette er nok dukker det opp en eldre dame som konfronterer han med opplysninger om han selv, detaljer han trodde ingen andre kjente.

Dette er akkurat en slik bok jeg liker. Pulsen går i hundreogti og handlingen driver deg fremover.
I det jeg leste bokens siste avsnitt var jeg rett og slett forbannet,  forbannet fordi jeg må vente en "evighet" på neste bok. 


Boken er gitt ut på Cappelen Damm.

2 kommentarer:

  1. Må nok si at jeg ble litt skuffet over denne boken. Ildvitnet ble en liten nedtur etter at jeg ble positivt overrasket av Paganinikontrakten. Plottet er ikke så godt som i den foregående boken. Jeg synest heller ikke at jeg blir så godt kjent med etterforsker Joona Linne. Har forøvrig tenkt å se den Hypnitisøren på kino, den første boken til Lars Kepler er snart å klar som film :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Gleder meg også til å se Hypnotisøren på kino :-) Vi er nok litt uenige om bøkene til Kepler. Jeg var som nevnt ikke videre begeistret for Paganinikontrakten men syntes Ildvitnet var mye mye bedre. Kanskje vi vil være mer enige når neste bok kommer?

      Slett