Señor Stig

Denne boka har vært innom butikken uten at jeg var klar over det. Vi har fått den til lager og noen har kjøpt den, uten å si fra til meg.
Ikke at jeg vanligvis får med meg alt som går inn og ut av butikken, men akkurat denne boka føler jeg det er flaks at jeg "fant". Jeg føler jeg har gått glipp av noe.
Uansett, nå er den kjøpt og lest.
Jan P. Solberg har gitt ut en debutroman du vil huske. 

Boken handler om Stig, señor Stig Ravnaas.
For snart tretten år  siden dro han til sørkysten av Spania og åpnet Pensión La Perla. Pensjonat Perlen. Et ganske urenslig pensjonat med tre utleierom. Uregistrert er det også. Gjestene som hospiterer her er vanligvis av den sorten man finner på hospits. Dette vet også Stig, og han har fått seg et slags instinkt over hvilke gjester som vil stikke av fra regninga eller ei. På denne måten er han på "alerten" og klarer vanligvis å hindre uærlige gjester fra å snike seg ut uten å gjøre opp. For betale skal de, enten det er med penger eller annen valuta.
              Så begynner det å dukke opp gjester fra hjembygda hans. Ganske snodig synes Stig, men forklaringen er enkel. En avisartikkel i Glåmdølen, lokalavisa i hjembygda;

" Tarifa står det i overskriften. Hva i alle ...? Han stiller seg under taklampa for å se bedre. Det er bilde av enn fyr. Kulemage og solbriller, ustelt hår og hullete t-skjorte. Komisk, men Stig ler ikke. Det er ham selv som er avbildet, pensjonatet i bakgrunnen. Det hjemmesnekrede skiltet dingler etter et oppheng. Han leser teksten og kjenner at kjevene strammer seg. Norsk pensjonat med rufsete sjarm, intimt og idyllisk, en upolert perle utenfor allfarvei. Stig Ravnaas, avhopper fra olje-Norge, har skapt et uforglemmelig sted. Hva i helvete? Er det ment som en spøk? Alle med synet inntakt kan se at bygningen er en rønne. Vindusskoddene henger på halv tolv, malingen flasser. Utelampa er knust. Hvem kan ha gjort dette mot ham? Blikket hans virrer rundt på avissiden. Han merker seg at utklippet er noen uker gammelt. Nederst er det en kort linje med fet skrift. Tekst og foto:Hasse Eriksson"*

Den første gjesten han får hjemmefra er en "klengete" gutt på 15 år, Jonas Loe.Han har rømt.
Så dukker det opp to damer på 55 år som har vært på spanskkurs, Ruth og Marit Molly. Den ene husmor og bestemor, den andre landpostbud;

"Plutselig ble rommet fylt av et gaul. Ruth slengte av seg sengeklærne og spratt ut på gulvet. Splitter naken. Hun gjorde høye kneløft og ropte taktfast hei-hei-hei-hei, puppene disset og hun boblet av latter. Da beina stoppet, slo hun ut med armene som en stor fugl og begynte å synge en Elvis-låt: It's now or never, come hold me tight." **

Jonas finner etter hvert en mann på stranda. En tilsynelatende livvløs neger. Han får tilkalt hjelp og sammen med de to damene og til slutt Stig, hjelper de denne afrikaneren. Afrikaneren Obama.

Til tross for alle vittighetene handler boken også om noe mer. Hver på sin måte oppdager Solbergs karakterer nye sider ved seg selv. Jeg synes boken er helt fantastisk!  Boken er akkurat så festlig, tragikomisk og skitten som jeg liker bøkene.

Hvorfor har de alle "rømt" fra hjembygda?
Les og finn svaret 

Boken er gitt ut på Ascehoug

*   Sitat fra side 33
** Sitat fra side 39