torsdag 31. januar 2013

Bare et lite sammenbrudd

Foto: eget
Nå i år hvor vi i Norge har hatt stemmerett for kvinner i hundre år, synes jeg det er ganske så interessant å lese bøker som denne, av Ebba Haslund. Boken Bare et lite sammenbrudd kom ut i 1975 men jeg synes den tross alt har tålt de siste førti årene veldig bra.

Tittel: Bare et lite sammenbrudd
Forfatter: Ebba Haslund
Utgivelsesår: 1975
Sideantall: 186
Forlag: Aschehoug
Format. Heftet
Kilde: Bok jeg har kjøpt selv

Litt om handlingen:
"Lillemor" er en hardtarbeidende husmor som strever for å holde sitt hjem i den stand man kan forvente av en kvinne i hennes posisjon. Mannen hennes, Harald Berg er direktør og det følger med et visst ansvar å være direktørfrue.
         Men nå etter 26 års ekteskap begynner "Lillemor" å tvile litt på sine valg og sin egen rolle. Barna har blitt voksne og hun funderer litt på sin egen identitet. Hun heter jo egentlig ikke "Lillemor"...
         Når boken starter har ekteparet Berg nettopp feiret direktørens 50 års da. Det ble en storartet kveld. Helt perfekt i "Lillemors" øyne. Nå er det snart hun selv som er jubilant og "Lillemor" gleder seg til å bli feiret på "riktig" vis.


Hva jeg synes:
Først og fremst sitter jeg igjen med en litt ekkel følelse av at hele boken treffer meg "litt for nært". Ikke er jeg direktørfrue, ei heller femti, men det er tankene til "Lillemor" jeg kjenner meg så fryktelig igjen i. Det å nyte en skitur i strålende vær og med godt selskap mens man hele tiden går og tenker på helt andre ting, i "Lillemors" tilfelle er det om hun har fått med seg nok melk på hytteturen. Det er også flere tilfeller hvor "Lillemor" ønsker seg hjelp i huset, av mann og barn. Men når hun så får hjelp blir det liksom ikke på den riktige måten. Hun må gjøre alt på ny etterpå for å få det slik hun vil ha det.
Kanskje er det misforstått egoisme? Kanskje et snev av selvsentrering uten at man mener det slik? "Lillemor" lider seg gjennom store deler av boken, alltid de andre først.
Hun "gråter over spilt melk" og nærmest fryder seg når hun er bedre enn sine "medsøstre".
          "Lillemor" heter jo egenlig ikke "Lillemor", men det er bare hennes venn Carsten som har kalt henne Beatrix. Det kommer til en dag da han også begynner å si "Lillemor" og det er vel da hele hennes verden, for alvor faller fra hverandre.

         Selv om boken er fra 1975 og tiden ikke har stått helt stille er det rart hvor mye som egentlig ikke har forandret seg.

Dette er en stor liten bok som jeg ikke skjønner hvorfor jeg ikke har lest tidligere.

10 kommentarer:

  1. Jeg var ung husmor, men var også i 100% jobb, i begynnelsen av 70-åra. Kjenner nok igjen mye av dette.Fint å lese bøker fra andre tidsepoker. Anne B.Ragde har skrevet en bra bok om dette temaet. men tror det var fra 60-tallet. Den er absolutt lesverdig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Er det den "nyeste" til Ragde du tenker på? Den med alle disse som bodde i en blokk? Den likte jeg også veldig godt. Overraskende nok :)

      Slett
  2. Ja, mødre på 60-og 70-tallet var slik, og kanskje mange i dag også.
    Ebba Haslund leste jeg mye av før- Tror jeg har lest denne også.

    SvarSlett
    Svar
    1. For meg var dette definitivt en uforglemmelig bok! :)

      Slett
  3. Jepp. Den kunne jeg godt tenkt meg å lese. Har lest mye annet av Haslund. Må kanskje på bibliotek for å få tak i den nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Om du ikke får den på biblioteket så har vi den her på Bryne (Norli), men det blir kanskje litt langt å reise? Veldig fin bok!

      Slett
  4. Denne virket veldig interessant! Jeg skal høre om de har den på biblioteket!

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne MÅ de da ha på biblioteket :) I hvert fall iflg. mine litt eldre kollegaer her....dette regner de visst som bokhandlerpensum ;)

      Slett
  5. Haslund hører jeg stadig mye fint om, men jeg har dessverre aldri lest noe av henne selv. Jeg var et øyeblikk litt engstelig på dine vegne da jeg så overskriften ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. No need to worry! ;-) Bare en veldig god bok!

      Slett