torsdag 3. januar 2013

Gestaposjefens datter

foto lånt fra forlaget
Boken Gestaposjefens datter er den selvopplevde historien til Venke H. Fehlis, fortalt til Nina D. Kroglund. Dette er en bok som jeg lenge hadde sett frem til å lese. Det er mulig jeg husker feil nå men jeg synes å huske at Rolf Grüner Hegge refererer til noen møter han selv hadde hatt med Heinrich Fehlis i boken sin Gestapo henter deg om natten (Gyldendal, 1990). Dette er en bok jeg husker jeg leste på ungdomsskolen og som var med på å få meg interessert i emnet 2.verdenskrig. Uansett, det var denne skildringen av denne høytstående gestapopersonen som fikk meg interessert i boken til V.H. Fehlis, lenge før den kom ut. 

Ok, ok....før jeg roter meg helt bort...
 
Her er bokens fakta;
Ugitt:2012
Forlag: Historie & Kulturforlaget
Innbinding: Innbundet
Sideantall: 195   
Kilde: Leseeksemplar

Litt om handlingen:
Boken skildrer i all hovedsak hvordan det har vært for Venke å vokse opp med en mor som var "tyskertøs" (unnskyld uttrykket) og ganske fraværende. Hvordan dette har preget livet hennes, til tross for at hun selv ikke opplevde noe særlig av krigen (Venke er født i januar 1945). Det er en bok om savn, skyldfølelse, angst, depresjon, skam, alkoholisme og det å være et krigsbarn. I tillegg er det også en bok om det å litt etter litt skjønne hvem faren, Heinrich Fehlis (d.1945) var. Både på godt og vondt.

Hva jeg synes: 
Jeg må ærlig si at jeg ikke er helt sikker på hva jeg skal synes om boken. Den var nemlig ikke helt det jeg forventet. Som utgangspunkt for boken hadde jeg min interesse for Heinrich Fehlis. Dersom jeg går ut fra dette er det en ganske lite interessant bok. Jeg lærer liksom ikke noe spesielt nytt om han. Egentlig så jeg for meg at boken skulle være litt i samme stil som bøkene til Bjørn Westlie (Oppgjør og Fars krig). Det er den definitivt ikke.
              Hvis jeg leser boken uten dette utgangspunket er det en ganske sterk bok. Det som i første rekke gjør det til en sterk bok for meg, er at forfatteren er så ærlig. Som leser opplever jeg det som en veldig bitter bok. Det er et slags skriftlig oppgjør med moren, snarere enn en fortelling om faren. Om man kan si det slik? Rett nok er han med i hele boken. Men det er denne bitterheten over moren som for meg mest av alt er fremtredende.
              Dette er en bok som er lest på veldig kort tid. Det er en veldig muntlig fortellerform i boken. Det har vært interessant å bli kjent med Venke, men må vel konkludere med at dette ikke helt var boken for  meg.




13 kommentarer:

  1. Jeg har ikke hørt om boka tidligere, men er interessert i 2. verdenskrig jeg også. Så håper å få lest noen av de bøkene jeg har hamstret inn opp i gjennom bøkene (mest fagbøker om krigen), samt en historisk roman jeg nettopp lånte på biblioteket. Husker ikke hva den heter i farten, men den er skrevet av Ragnhild Kolden, som også tidligere har gitt ut en krigsroman som jeg likte godt.

    Godt nytt leseår, forresten. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisann!

      Er det "Krig og Kjærleik" du holder på med?
      Blir i så fall spennende å høre hva du mener om den.

      Veldig interessert i hva slags annen litteratur du har? Om krigen da ;)

      Ja godt nyttår! :)

      Slett
  2. Et av mine lesemål for 2013 er å lese flere tyske bøker (jeg studerte tysk for noen år siden) og lese flere bøker om 2. verdenskrig. Man kan vel si at bloggen din har inspirert meg :) Tyskerne jobber fortsatt med å bearbeide fortiden sin, og det er virkelig mange interessane bøker om temaet. Det blir litt blogg-snevert i og med at disse bøkene ikke er oversatt til engelsk, men inneholdet lar seg jo snakke om likevel :)

    "Gestaposjefens datter" har en tematikk (savn, skyldfølelse, angst, depresjon, skam, alkoholisme og det å være et krigsbarn) som er påfallende lik temaet i boka jeg leser nå - men sett fra den andre siden. Boka heter "Scweigen tut weh" (Taushet gjør vondt), og her beskriver forfatteren, et tysk etterkrigsbarn, hvordan det var å vokse opp med en mor som var sterkt preget av farens Nazifortid. Forfatterens bestefar var nazisten Hanns Ludin som var Hitlers utsendte til Slovakia, ansvarlig for massedeportasjoner av Jøder og henrettet etter krigen.

    "Når blir Taushet til skyld?" spør forfatteren / barnebarnet og tar et oppgjør med familiens historie om Ludin som "den gode nazist" og tausheten rundt forbrytelsen hans. Hun forsøker også å forstå moren som hun aldri har hatt et nært forhold til. Det er interessant å se hvordan krigen fortsetter å prege livene til barn og barnebarn, uansett hvilken side foreldre/besteforeldrene stod på.

    Dette ble en lang kommentar, men jeg måtte bare lufte tankene mine om dette utrolig spennende, men såre, temaet. For noen skjebner!

    SvarSlett
    Svar
    1. Sånne kommentarer LIKER jeg :) Antar at "Scweigen tut weh" bare er å få på tysk?
      Jeg er jo rimelig selvlært i tysk, så jeg vet ikke om jeg klarer kjempe meg gjennom et slikt prosjekt.Får se hva det blir til.

      Jeg har helt sikkert nevnt den dokumentaren før, men jeg så en BBC dokumentar om etterkommere etter "de store nazitoppene". Sønnen til Hans Frank og slektning av Göring tror jeg. En utrolig interessant film. Synes så ufattelig synd på dem. Noen av dem hadde sterilisert seg fordi de ikke ville videreføre slekten, datteren til Amon Goeth slet veldig psykisk og en av dem dro tilbake til Auschwitz hvor bestefaren hadde vært sjef. Kunne vel egentlig tenkt meg denne dokumentaren i bokform.

      Har også fått tak i "Heimat" på DVD så jeg har brukt en del tid i det siste på å se på disse filmene.

      Så på bloggen din at du ikke har lest "Uten skjebne" ennå (1001 lista di). Dette er virkelig en bok du sikkert vil finne interessant.

      Slett
    2. Takk for at du satte pris på kommentaren! Av og til tar det helt av når man blir engasjert. Denne boka er dessverre bare på tysk, men det kommer jo en omtale på bloggen min etterhvert ;-) Jeg kom over boka på tyske Amazon etter at jeg hadde lest ferdig selvbiografien til Baldur von Schirachs barnebarn tidligere i vinter.

      Den BBC-dokumentaren har jeg ikke fått med meg, men den høres veldig interessant ut. Den skal jeg prøve å sjekke opp. Jeg måtte slå opp "Uten skjebne", og den har jeg jo hørt om viser det seg. Den var bare katalogisert litt langt bak i hjernen. Å lese dokumentarer og romaner om samme tema kan være veldig givende!

      Slett
    3. Jeg fant en omtale av dokumentaren du viste til, "Hitler's children", her: http://www.theartsdesk.com/tv/hitlers-children-bbc-two og http://www.hitlerschildren.com/. Nå må jeg bare finne ut om jeg kan få streamet den noe sted :) Takk for tips!

      Slett
    4. Ja! Det er nettopp den filmen :) Anbefales virkelig. Jeg har en DVD som jeg har lånt bort. Ellers kunne du fått lånt fra meg. Tror kanskje du kan streame hos BBC?
      Lykke til!

      Slett
    5. Vi prøver! Kan jeg ane at du ikke bare har en haug med 2. verdenskrig-bøker i hylla men at du også har en "liten bunke" DVD'er om temaet ? ;)

      Slett
    6. He-he, joda jeg har en "liten bunke" med DVD'er. Lurer egentlig på om jeg "feiler noe"....

      Slett
    7. Neida! Det er ingenting galt med å være litt over middels interessert i et tema, vet du :)

      Slett
  3. Jeg er ikke særlig flink med bøker om krig. Det rare er at når jeg da leser en, liker jeg dem godt. Jeg tror nok at bøker som denne, som forteller om en skjebne mer enn om krigen er mer bøker for meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Er som sagt litt usikker på hva jeg skal si denne boken er. Jeg er veldig interessert i enkeltskjebner, men kanskje bare fortalt på en annen måte? Jeg vet ikke? Det var en veldig "damete" bok :)

      Slett
  4. Hei veldig interesant dette her. jeg og kommer fra en familie der bestefar på morsiden var nazist og min fars familie var motstandsmenn. Fikk ikke vite dette før jeg ble voksen og da skjønte jeg hvorfor mor drakk,hva som ble hysja ned osv familien er dysfunskjonell helt til 3 genrasjon. beklager jeg skriver dette på bokbloggen din,jeg mener å huske at det var en som skrev en bok om dette for noen år siden..har ihvertfall funnet dagboka til morfar etter han ble fengsla,skrevet på dopapiret som var den gang..vi driver å skriver ned fra den nå,det er spesielt.kanskje det blir noe ut av den en gang..skal ihverfall lese "Gestaposjefens datter" kanskje jeg kjenner meg igjen:)

    SvarSlett