Guilty pleasure?

OK, ok....jeg vet jeg har sagt jeg ikke skal lese disse bøkene. Men med det rushet som har vært for å få tak i disse så ble jeg jo litt nysgjerrig da. Har derfor bitt i det sure eplet og lest Fifty Shades of Grey.
(Jeg har til og med kjøpt meg den engelske utgaven fra Vintage Books på 514 sider...). Boken er forventet utgitt på norsk (Gyldendal) 30.august i år.
Jeg har lest den engelske utgaven skrevet av Erika Leonard James.

Du har kankje gjettet at jeg ikke var sånn kjempepositiv i utgangspunktet?
Jeg hadde på en måte lovet meg selv å ikke vie denne serien noe blogg-plass i det hele tatt, men måtte bare lufte irritasjonen og gruffet...
Uansett, for de som ikke vet hva (hvert fall den første boken) handler om;

Bokens hovedperson, Anastacia "Ana" Steele er en ung studine som bor sammen med sin venninne Katherine Kavanagh. Kavanagh skriver for studentavisa og har egentlig ordnet seg et intervju med den suksessrike og styrtrike gründeren Christian Grey, men får influensa og må melde pass. Istedenfor er det Ana som tar oppdraget og drar for å intervjue Grey. Dersom du ikke vil vite hvordan det går videre i denne boka kan slutte å lese her.

Ana blir umiddelbart tiltrukket av Grey. Intervjuet fører til at Grey inviterer Ana med på en kopp kaffe. (Beklager men nå blir jeg ganske flåsete i resten av innlegget....mer enn vanlig liksom) Så blir det litt frem og tilbake, telefonoppringninger i fylla og sex. Så sender Grey en laptop til Ana, slik at de kan sende hverandre e-poster. Etter det er handlingen stort sett litt mail-korrespondanse, sex, BDSM kontrakter eller diskusjoner, luksusliv og mere sex. Boken slutter med at Ana ikke vil mer etter en røff "spanking-episode". Men selvfølgelig vil hun jo det, det finnes jo to bøker til....

Hva jeg synes om denne boken er nok ganske tydelig. Denne serien har av mange blitt kalt husmorporno. Her er det nesten slik at jeg vil ta husmorpornoen i forsvar.... De fleste "kiosk-litterære"  bøkene har i det minste en historie å fortelle. Noen av dem er også ganske historisk interessante, så man kan lese dem og hoppe over de mer "friske" avsnittene og fortsatt sitte igjen med en god historie. (Nå har jeg "bare" leste den første boken i denne triologien, så for alt jeg vet kan det jo ta seg noe voldsomt opp... men tviler vel på det.) Denne boken synes jeg er rimelig spekulativ. Men for all del, sex selger. Synes likevel de som kjøper disse bøkene heller kunne kjøpt seg et pornoblad/film, det er liksom hipp som happ. I det minste trenger de ikke være så fryktelig flaue når de kjøper dem. For meg må folk lese akkurat hva de vil, til å bo der jeg bor rent geografisk synes jeg det er smått vittig at disse bøkene forsvinner i ekspressfart. Eller for å si det på en annen måte, det er en stund siden jeg har fått spørsmål om bøker uten kyssing eller banneord...

Her er hva noen andre mener om boken/bøkene:
Janicke/Jeg leser - bloggen
VG
Dagbladet (litt om boken og litt om hva den kan inspirere til)

Martine,jakten på rettferdighet

Dette er en bok jeg lenge har hatt lyst til å lese. Drapet på Martine Vik Magnussen gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg er derfor veldig takknemlig for eksemplaret jeg fikk fra forfatteren, Marianne Vikås. Boken jeg har lest er den "nye" utgaven med et helt nytt avslutningskapittel.

Baksideteksten lyder som følger:
<<Fredag 14. mars 2008 går alarmen i et studentkollektiv i London. Den 23 år gamle Martine Vik Magnussen gir ikke lyd fra seg, og stadig mer desperate venninner sender henne meldinger på Facebook: Hvor er du? Kommer du hjem? Meldingene blir aldri lest, for Martine ligger voldtatt og kvalt til døde i en kjeller midt i byen. Inntullet i Farouk Abdulhaks laken. I Martine – Jakten på rettferdighet kaster journalist Marianne Vikås nytt lys over saken. Hun følger den livsglade Martines siste dramatiske timer, oppveksten på Nesøya i Asker og familiens sorg over å miste en datter og søster på verst tenkelig vis.Vikås beskriver også Odd Petter Magnussens utrettelige kamp for rettferdighet for sin datter og for at myndighetene i Jemen skal utlevere rikmannssønnen Farouk Abdulhak, foreløpig beskyttet av en mektig far og manglende utleveringsavtaler.>>

Boken begynner med en beskrivelse av de siste døgnene av Martines liv. Hvordan hun så frem til påskeferien, hvordan hun gjør seg klar sammen med venninnene for en kveld på byen. Hvordan hun i det store og hele har en ganske normal kveld inntil de drar på nattklubben Maddox og Martine etter hvert forsvinner sammen med Farouk Abdulhak.

Jeg vet jo hvordan det hele ender. Jeg har lenge forstått at man hadde meget sterke indisier mot Farouk Abdulhak, men jeg har aldri vært helt klar over hvor mange de er. Jeg blir på en måte dypt sjokkert (OK  så er jeg naiv) over hvilken makt man får med penger. For mens Martines venner fortvilet forsøker å spore henne opp, ordner faren til Farouk Abdulhak med flytransport som bringer sønnen trygt ut av Storbritannia, til et land hvor norske/britiske lover og diplomati ikke rekker.

Forfatteren og journalisten Marianne Vikås har etter min mening gjort en veldig god jobb med denne boka.
Hun lar oss bli litt bedre kjent med Martines familie og venner, lar oss få vite at det er mer bak avisoverskrifter og korte fjernsynsinnslag. Det er mennesker som både sørger og savner, og som jobber utrettelig for at Abdulhak skal bli stilt  for en domsstol.

Vikås har også klart å få kontakt med broren og faren til Abdulhak, uten at de på noen måte har vært interessert i å hjelpe til med å få Farouk utlevert til Britene. Har man penger, har man makt. Og i Jemen kan man visst leve rimelig sorgløst, i det minste om man heter Abdulhak.
Faren, Shaher Abdulhak mener til og med at han er et offer i denne saken. (ref.s.327) Slike uttalelser blir jeg  så provosert  av. Dette er en  bok som gjør  inntrykk. Jeg har vekslet mellom å være sjokkert, trist, provosert, håpefull og forbannet mens jeg leste denne boka.

Dette  er  ingen bok man leser for å underholdes, men jeg synes det er en bok det er viktig å få med seg.
Det  er ikke alt i boken jeg  finner like  relevant, men det alvorlige i boken gjør at man lett kan bære over med dette.


Imens fortsetter Martines far,Odd Petter Magnussen å jobbe for at Martine skal få rettferdighet.

Boken er utgitt på Gyldendal Forlag og finnes nå i pocket utgave.
Bokelskerinnen har også skrevet en meget bra anmeldelse av denne boken. 

En smakebit på søndag #8

En smakebit på søndag er en utfordring som Mari, bloggeren bak flukten fra virkeligheten står bak. Har du en smakebit du vil dele? Gå inn på bloggen hennes for å delta.

Dagens smakebit er hentet fra en bok jeg har lest flere ganger tidligere, men som jeg stadig vender tilbake til. Denne gangen fordi jeg lider av akutt reiselyst....

Boken heter Den skitne Havanna- triologien og er skrevet av Pedro Juan Gutiérrez. Boken er gitt ut på Gyldendal forlag.

Baksideteksten sier bla. dette: <<Den sktine Havanna - triologien er en ubehagelig, desperat og pornografisk knytteneve - beretning, og et korrektiv til de idylliserende bildene man har av Cuba og Havanna.>>

Boken har en muntlig fortellerstil, hvor hovedpersonen har samme navn som forfatteren.

Det er i hovedsak hverdagsskildringer det fortelles om i denne boka. Handlingen er lagt til begynnelsen av 90-tallet da Cuba gikk gjennom en vanskelig omstillingsperiode etter Sovjetunionens fall.

Smakebiten er hentet fra side 55:

<<Jeg var nå tilstrekkelig forslått, skitten, skjeggete og desperat til å tigge. Jeg dro til Caridad-kirka, mellom Salud og Campanario, og satte meg på kirketrappa, viste mitt sanne ansikt, som reflekterte sult og lidelse, og rakte fram hånda. Det hadde ingen virkning. Alle almissene ble gitt til ei gammel dame som satt der fra før av. Hun hadde et bilde av Sankt Lasarus og en liten papp-eske med en beskjed om at hun gjorde dette for å holde et løfte hun hadde gitt ham. Da kirka stengte , etter at det var blitt mørkt, hadde jeg bare noen få mynter, og jeg var desperat sulten. Det var mer enn tjuefire timer sia jeg hadde spist noe.>>

Håper flere får øynene opp for denne boka.

Det er en bok som har fått gode kritikker. Blant annet av Anne Cathrine Straume i NRK P2.

The House By The Sea - av Santa Montefiore

The House By The Sea er en nydelig bok å se på, var derfor litt skeptisk til hvordan innholdet ville være. Heldigvis var den akkurat slik jeg håpet og ønsket. Den kan minne litt om Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley (legg her merke til at jeg jeg sier LITT). Det er både en rørende og spennende historie, som også (selvfølgelig) byr på litt kjærlighet.

Boken byr på to fortellinger som etter hvert vikles inn i hverandre. Den ene fra Toscana på 60 - tallet, og den andre fra Devon i 2008.

I Toscana blir vi kjent med Floriana på 10år. Hun kommer fra ganske kummerlige kår. Heldigvis har man lov til å drømme, og hun drømmer seg virkelig bort da hun oppdager en nydelig villa med fantastisk utsikt over havet. Her ser hun for seg at hun en dag vil bo, og ofte smugikker hun over muren som omgir villaen. Etter hvert blir hun kjent med Dante, sønnen i huset som gir henne en omvisning. Floriana blir forelsket, ikke bare i huset men også i Dante og drømmer nå om å leve resten av livet sammen med ham i villaen.

<<At last, they stood at the big black iron gates and gazed inside. The yellow villa peeped out coquettishly from between the avenue of cupress trees. "It's certainly a fine-looking palazzo", said Constanza admiringly. "It's more than that. It's magical.">> (side 105)

Noen tiår senere på den engelske kysten, i Devon blir vi kjent med Marina. En dame som forsøker å holde liv i et hotell som lider under finanskrisen. Hun annonserer etter en som kan komme å holde malekurs for hotellgjestene om sommeren. Den mystiske mannen hun etter hvert ansetter er både karismatisk og byr på seg selv. Marina og familien hennes faller pladask. Men det skal vise seg at denne mannen har en skjult plan med sitt opphold. Denne planen skal komme til å få store konsekvenser for dem alle.

<<"You don't have to have an artist-in-residence." "Oh, but I do. We need something to make us different, to draw people in. I don't have to remind you of the trouble we're in. We have to think of new ways of attracting business or we'll be another credit-crunch tragedy. We're not makin money, Grey. In fact, we're haemorrhaging money. Think about it, half the guests who come here in the summer, come to paint. My London ladies have booked in for their week in June simply because they want to repeat the fun of last year. I'm building a reputation that will bring people back year after year.">> (side 21/22)

Boken er på engelsk men er veldig lettlest. Mangler du fortsatt noe å lese i sommer, er denne boken å anbefale. "Don't judge a book by it's cover" heter det, i dette tilfellet kan du trygt gjøre det.

Den glemte vals, uforglemmelig bok

Den glemte vals av Anne Enright var en meget uventet gledelig leseopplevelse. Tittel og omslag gjorde meg ikke videre nysgjerrig. Synes det ser ut som en ganske "på dusinet" bok med handling fra 40-50 tallet. Baksideteksten lød som følger:
<< I Terenure, en fin forstad til Dublin, har det snødd. Gina Moynihan erindrer sporene av lyst og tilfeldigheter som ledet til at hun falt for sitt livs kjærlighet, Sean Vallely.

Den glemte vals handler om erindringer om begjær, en erindring om rask og sterk tiltrekning og fall inn i lengsel.>>

For så vidt helt grei baksidetekst, likevel var det ingenting som gjorde meg videre nysgjerrig. Men så leste jeg det som stod på innsiden av smussomslaget (den lille bretten) og da var jeg solgt;

<<Der er hun igjen i den andre enden av den skinnende ledningen "Vier letze Lieder" med Elisabeth Schwarzkopf. Han tråkket vel ikke rundt på tredemølla til lyden av "Vier letze Lieder"? Jeg setter meg på gulvet og lytter litt til, før jeg slår av saken og igjen lar den møte gymbagens sure lukt. Jeg kaster ikke bort tiden. Jeg åpner ikke sidelommene, eller sjekker toalettsakene hans, eller løfter opp den rektangulære bunnen for å se om det ligger et kondom der, gjenglemt for lenge siden, eller nylig lagt der. Jeg setter bare iPoden på pause og skyver bagen inn under trappen igjen.

Så stille er Dublin denne kvelden med snø.>>

Historien blir fortalt av Gina. En relativt suksessfull yrkesaktiv ung kvinne som bor i utkanten av Dublin. Hun er gift med Conor. Conor som er tryggheten selv, mannen hun har et godt liv sammen med. Men i et selskap hos sin søster, fanger blikket hennes Seans og hun vet umiddelbart at han må hun bare ha. På tross av at de begge er gift (Sean har også barn) innleder de et forhold. Det er dette valget, årsaken til valget og konsekvensene som Gina forteller om i denne boka.

<<Hjemme var jeg konstant irritert på Conor. Hvordan kunne han være sammen med meg hele kvelden, spise indisk takeaway, se på Sopranos, uten å oppdage tilstanden jeg var i?
Hvis kjærlighet var en slags innsikt, da kunne han neppe elske meg, siden han ikke hadde den fjerneste anelse om hva som foregikk. Det var en underlig følelse.>> (s.77)

Kanskje det er det fortellerstemmen i boken som fanger meg? Kanskje er det de musikalske referansene (med kaptiler med titler som There will be peace in the valley og Crying in the Chapel)?. Denne boken er uansett verdt de timene det tok å lese den.

Den glemte vals er utgitt på Cappelen Damm.

Fremtidige favoritter #8

Da var det tid for ukens fremtidige favoritter. En utfordring som man hver uke kan delta i på bloggen til Bokelskerinnen.

Den første boken jeg vil nevne er The house by the sea av Santa Montefiore.
Denne boken måtte jeg bare ha, ene og alene på grunn av bokens forside. Men tror også det er en bok jeg vil like rimelig godt. 
Baksideteksten lover nemlig følgende:

<<From the Italian countryside to the English coast, The House By The Sea is a moving and mysterious tale of love, forgiveness and the past revealed.>>

Om bokens handling står det følgende: <<Ten-year-old Floriana is captivated by the beauty of the magnificent Tuscan villa just outside her small village, and dreams of living there someday. When Dante, the son of the villa's owner, invites her inside, she knows that her destiny is there, with him. But as they grow up they cross an unseen line, jeopardizing the very thing they hold most dear...Decades later and hundreds of miles away, a beautiful old country house hotel on England's Devon coast has fallen on hard times. Its owner, Marina, hires an artist-in-residence to stay the summer and teach the guests how to paint. The man she finds is charismatic and wise and begins to pacify the discord in her family and transform the fortunes of the hotel. However, it soon becomes clear that he is not who he seems...>>

Jeg synes dette virker som en fin bok å lese nå i sommer. Særlig falt jeg for kombinasjonen Italia - Devon. Jeg har ikke kommet så langt at jeg har fått startet på denne ennå. Er fortsatt litt opphengt i litt dystrere bøker. Men regner med jeg snart vil starte på den. Et ekesmpel på en dystrere bok er for eksempel boken Forbrytelser i Southern Indiana av Frank Bill.

Denne boken har fått gode anmeldelser og jeg gleder meg til å ta fatt på den (Dvs. når jeg får litt påfyll på kontoen). Boken tar for seg dagens "white trash-Amerika".

Baksideteksten lyder:
<<Velkommen til det amerikanske grunnfjellet, omtrent akkurat nå. Fagorganisert arbeid og familiegårder som styrte folks liv, er erstattet med metaamfetaminlaboratorier, væpnede narkobander i skogen og kamp på tørre nevene. Mennene og kvinnene som befolker disse historiene, beveger seg på knivseggen og har sjelden noe godt i vente fra det moderne Amerika. Frank Bills fortellinger preges av forfatterens dype kjennskap til stedene han skildrer og en evne til å skape stemninger som til tider går seg fra svart til beksvart. Det er en fryktløs og original debutant som her tar for seg et Amerika de færreste av oss ville drømme om.>>
Boken er gitt ut på Aschehoug.

Ferietid

Da var ferien over. Har vært helt fantastisk!
Desverrre har jeg ikke fått lest så mye som ønsket, men noen bøker har det da blitt.
"Hauk og Due" av Langeland kommer for salg til høsten (Tiden), men jeg har vært så heldig at jeg har fått lese et forhåndsekemplar. Kan vel si såpass at man bare kan begynne å glede seg alerede. Boken var i hvert fall alt jeg ønsket den skulle være.

Men tilbake til ferien.... selv om jeg ikke har lest sånn kjempemye (skyldes at jeg stort sett har befunnet meg bak rattet) har jeg i det minste gitt ferien et lite innhold av litteratur. Jeg har nemlig vært i Astrid Lindgrens Verden (bildet til venstre er fra Bakkebygrenda). For en opplevelse! Mulig jeg er litt barnslig av meg.... men denne parken syntes jeg var kjempeflott. Selvfølgelig ble det handlet en del, ikke bare "sockerdricka" og "krummelur-karameller", men også bøker.  Jeg fant nemlig en bok jeg hadde glemt ut, skal skrive om den i Retrohjørnet i morgen. Boken  Allra käraste syster. En nydelig bok, både i tekst og bilder. Desverre for oss (og ennå mer for svenskene) fikk vi ikke besøke Katthult og Mariannelund, hele området ble utsatt for 50års flom.
Satser på en ny mulighet til neste år, da er det også mulig jeg rekker en tur innom Ystad. Har så fryktelig lyst til å dra dit å se litt.

Resten av ferien har jeg brukt på å lese meg gjennom bøkene om Alberte (Cora Sandel) og hørt lydbokversjonen av En dåre fri (Beate Grimsrud). Må også nevne at jeg var på Ranglerock i helgen, og hørte på Stein Torleif Bjella. Helt super konsert!

Men nå er det jobb og tilbake til normalen. Så da blir det nok mere blogging fremover.