Viser innlegg med etiketten Krim. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Krim. Vis alle innlegg

mandag 1. september 2014

Mens jeg venter på tredje sesong av Broen

#1 Mannen som ikke var morder
Jeg har ikke lest noe spennende krim på lenge. Ikke som jeg har syntes har vært noe særlig hvert fall. Det blir for mye svada, forutsigbarheter og lite action. Men i sommer har jeg hørt på de tre første lydbøkene om Sebastian Bergman...Det har vært både nervepirrende og altoppslukende. I det minste perfekt når du skal kjøre t/r Stavanger-Namsos på noen dager.

Disse bøkene er skrevet av Michael Hjorth & Hans Rosenfeldt. Selve handlingen spinner mye rundt psykologen og profileringseksperten Sebastian Bergman (en egosentrisk, usympatisk skjørtejeger som jeg egentlig digger! ). Bergman jobber sammen med Rikskrim, et samarbeid som ikke alltid er like knirkefritt. Ikke bare har han "feid over" krimteknikeren, han har også en uventet relasjon til en av de andre etterforskerne. Men det er også dette samspillet mellom de i etterforsknings-teamet som er mye av det som gjør bøkene så underholdende.
       En av bøkenes forfattere er Hans Rosenfeldt, mannen som står bak mye av den dansk-svenske TV-serien Broen. Dette viser godt igjen i bøkene. Man kan ane litt av Martin Rhode (Kim Bodnia i Broen) i Sebastian Bergman, og Vanja i bøkene har noen av trekkene til Saga Noren fra TV-skjermen. Så for meg som digger serien er disse bøkene perfekte. Hver bok slutter med en skikkelig cliffhanger som ikke blir avsluttet før i den påfølgende boken. Den tredje boken, Fjellgraven...Argh! Den slutter så spennende at det nesten ikke er til å holde ut...

Bok 1; Mannen som ikke var morder<<16-årige Roger blir funnet drept i et tjern. Kriminalpsykologen Sebastian Bergman blir trukket inn i saka siden han tilfeldigvis er i hjembyen. Han har egentlig trukket seg tilbake fra alt arbeid etter en privat tragedie, men for første gang på lenge har han lyst til å involvere seg i ei mordsak>> -fra Mentor

Bok 2; Dødens disippel
<<Politiet står uten spor etter en rekke uhyggelige mord i Stockholmstrakten. Mordene bærer kjennetegnene til den fengslede Edward Hinde, seriemorderen kriminalpsykologen og profileringseksperten Sebastian Bergman fikk sperret inne for 15 år siden. Under samtaler med Hinde forstår Sebastian at mordene angår ham selv.>> -fra Mentor

Bok3; Fjellgraven
<<To venninner på fottur i Jämtland gjør et makabert funn. En skjeletthånd kommer til syne ved et elveleie, og det viser seg at skrenten skjuler seks lik - to av dem barn. Rikspolitikommisjonen blir tilkalt og Sebastian Bergman og resten av teamet begir seg til Jämtland. To av likene er et nederlandsk par, de fire andre en ukjent familie som ingen har meldt savnet. Alt tyder på at alle er blitt drept og begravet samtidig. Og hva med den amerikanske kvinnen i leiebil som forsvant på samme tid?

Spørsmålene er mange, det er mye som ikke stemmer. Må etterforskerne gi opp, pakke sammen og reise hjem? Men Sebastian Bergman har ikke tenkt å dra. Han skal finne fjellgravens hemmelighet. Koste hva det koste vil.>> -fra Mentor


Dette er typisk action og undeholdnings-krim på skandinavisk vis. Man relaterer lett til både handling og karakterer. Måten å skrive på viser også at forfatterne har bakgrunn fra fjernsynet, man ser scenene veldig godt for seg. Og høyt tempo er noe som preger disse bøkene. Det veksles mellom karakterene og handlingen blir drevet fremover av raske sceneskift og korte kapitler.

Er dette fantastisk litteratur? Nja, det er vel hverken Kafka eller Mann...men det er uutholdelig spennende, merksnodig fengslende og jeg er helt hekta!
Nå må det jo sies at lyd og tekst er to forskjellige ting, men min lydbokopplevelse av disse tre bøkene var fenomenal. Det er for øvrig Ivar Nergaard som leser med stor innlevelse. Bøkene er oversatt til norsk av Håvard Syvertsen.

En annen som har blogget om disse bøkene er Berit. Les gjerne hennes omtale også.

 

tirsdag 3. september 2013

Hånden


Jeg trodde egentlig at jeg og Kurt var ferdige med hverandre. Vi sa liksom farvel etter Den urolige mannen. Men så dukket det plutselig opp en ny bok, hvor handlingen riktignok er lagt før den forrige boken.

Tittel: Hånden
Forfatter: Henning Mankell
Utgivelsesår: 2013 (på svensk 2004)
Oversatt av: Kari Bolstad
Forlag: Gyldendal
Sideantall: 141 (inkludert etterord av Jørn Lier-Horst)
Kilde: Lese-eksemplar

Litt om handlingen:
Som sagt, handlingen i denne korte fortellingen foregår før handlingen i Den urolige mannen.
Ystad, bildet er fra foter.com
Kurt har i boken Linda (datteren) boende hos seg, og han er fortsatt en veldig aktiv politimann. Men etter over 30 år som etterforsker begynner han å bli sliten. Han har i lengre tid vurdert muligheten for å bytte ut tilværelsen i Mariagatan for et liv ved sjøen. Rett og slett flytte til en liten "stuga". Så på senhøsten ringer hans kollega, Martinsson, og tilbyr Kurt å kjøpe et lite hus han tror kan være noe for ham.
Kurt drar ut til eiendommen for å ta en titt, men på eiendommen snubler han i noe...det skal vise seg å være skjelettet av en hånd.

Hva jeg synes:
Jeg var vel ikke sånn kjempebegeistret i utgangspunktet. Wallander-serien var liksom ferdig. Det blir litt som med Millenium-triologien, skulle de en gang finne nr.4 og utgi den vil det liksom ikke bli det samme. Uansett, jeg er jo veldig nysgjerrig da . Så jeg har lest boken og kost meg i Ystad i noen timer. Er dette en Wallander bok du bare må ha? Niks, nei.
Men når det er sagt så liker jeg veldig godt måten Mankell skriver på. Det er et artig gjensyn om enn et litt tynt plot. Som alltid er det er stillferdig på et vis. Karakterene er troverdige, Kurt er som vanlig litt grinete og det er interessant å oppleve at han som etterforsker tross alt ikke er noe annet enn et vanlig menneske. Mankell er en av de få krim-forfatterne jeg synes får til dette veldig bra.


Ystad om vinteren, fra foter.com
Det som slår meg når jeg nå leser Wallander bøkene, er at TV-serien har laget et veldig forstyrrende bilde inne i hodet mitt. Nå er det Krister Henriksson (han som spiller Wallander på TV2) jeg ser for meg mens jeg leser boken. Jeg kjenner at det ergrer meg! Jeg vil ikke at Ola Rapace skal blande seg inn i min lesestund, være med på å forringe den slik at jeg på mange måter filmatiserer boken i fantasien. Kanskje er dette nok en innvendig til hvorfor jeg synes boken er unødvendig?
Er det slik at dette Wallander-universet har blitt så kommersielt at man skal tyne ut hver siste lille dråpe?

For meg ble denne leseropplevelsen litt som en TV-film, eller kanskje en sånn ukeblads-føljetong (eller hva det nå heter). Jeg synes historien er av det kaliberet som kunne dukket opp i en Kvikk Lunsj farget bok med tittelen Påskekrim 2K?. Grei nok til å la seg underholde en langhelg på hytta men på ingen måter i nærheten av Mankell på sitt beste.
Alt i alt var den vel akkurat slik jeg forventet.

Noen andre som har blogget om boken:
Tine
Berit 
Rita
Espen