Fyrmakerinnen - av Jane Borodale

Boken handler om 17 år gamle Agnes Trussel. Hun vokser opp på landsbygda i Sussex, i en barnrik men fattig familie. Hun havner i "ulykka" og forlater hjem og familie for å spare dem for "skammen". Agnes reiser til London, og får etter hvert jobb hos fyrverkerimakeren John Blacklock. Blacklock har vært enkemann i noen år og er en ganske dyster mann. Men det skal vise seg at han har et stort hjerte. I sitt nye liv møter Agnes også en sjarmerende handelsmann som kanskje kan være redningen på "ulykken" hennes.

Handlingen er lagt til 1700 tallet, og det er nok beskrivelsen av hvordan folk levde på denne tida som fascinerer meg mest. Borodale skildrer blandt annet trange oppvekstvilkår, prostitusjon, kvinnesyn og hverdagsliv.

Det er en lettlest bok, men jeg synes den er litt lite troverdig. Hvordan skjuler du graviditet i 7 måneder? Hvor naiv er det mulig å være?

Det jeg kanskje likte aller best med boken er slutten.

Jeg har en følelse av at jeg kanskje vil like den engelske utgaven bedre? Kanskje noe har forsvunnet i oversettelsen? Skulle jeg gi denne boken terningkast må det bli 2.

Utgitt på Juritzen forlag.

En smakebit på søndag #5 mm.

Dagens smakeit er hentet fra boken Fyrmakerinnen av Jane Borodale.
Denne boken har jeg hatt liggende en halv evighet uten at jeg har rukket å lese den. Litt rart egentlig, for denne boken kan jeg huske å ha spurt Juritzen om jeg kunne få leseeks. på (og det fikk jeg jo :)).

Fra bokens bakside:
"Fattigjenta Agnes er 17 år og gravid med et uønsket barn. For å spare familien for skammen, forlater hun landsbygda og reiser til London. Hun banker på en dør der det averteres etter hjelp, og får jobb som assistent for fyrverkerimakeren John Blacklock, en dyster enkemann. Agnes har svært gode evner innen fyrverkerifaget, og utvikler fyrverkeri ingen har sett maken til. Under  læretiden møter hun Cornelius Soul, kruttselgeren som Agnes tenker å gidte seg med. Men hvorfor har fyrmakeren John Blacklock så mye imot denne mannen? Og Agnes innser at hemmeligheten hennes blir stadig vanskeligere å holde skjult."

Jeg inbiller meg at denne boka er en slags kryssning mellom Jane Eyre og Bokbindersken (uten at jeg vet hvorfor). Kan bli spennende å lese den ferdig. Jeg liker den så langt.

Smakebiten er hentet fra side 16:"Hånden hans smakte av salt og var full av muskler. Jeg ble blendet av solen, og hodet mitt ble presset ned i den myke bakken. Det var ikke til å holde ut."

Andre som har blogget om denne boken er Anita fra Anitas Blogg

Har du en smakebit du vil dele? Gå inn på bloggen til Mari for å delta.



Så noe helt annet......

Jeg har lest boken Hellhole. Boken er skrevet av Brian Herbert og Kevin J. Anderson, skaperne av Dune serien. Dette gjør at man har noen forventninger til boken på forhånd, og boken var ikke helt sånn jeg trodde den skulle være. Tror denne boken kunne blitt en veldig god film.

Litt om handlingen
Etter et misslykket opprør blir generalen med det ubeskjedne navnet Tiber Maximilian Adolphus sendt i eksil til den fjerne og underutviklede planeten Hallholme, populært kalt Hellhole. Damen som sendte ham dit holder til på planeten Sonjeera og er lederen for konstellasjonen av alle planetene, Michella. Meningen er ikke at han skal klare seg så godt, men etter ti år klarer Adophus seg overraskende bra. Det Michella ikke vet er at Adolphus fortsatt har mange allierte. Sammen har de planer om å gjøre seg uavhengige fra konstellasjonen/sammenslutningen og dens leder. Det er nemlig en del andre planeter som vil være frie.
Michella har en datter, prinsesse Keana og hun er kanskje ikke den skarpeste kniven i skuffa. Noen omstendigheter gjør at også hun havner på planeten Hellhole og nye problemer oppstår.
I tillegg skjuler Hellhole andre hemmeligheter, nemlig de opprinnelige innbyggerne.

Dette var en underholdende og full fart bok, med handling hele tida. Boken er nok spekket med en del klisjeer og litt "over the top" karakterer, men tar man boken for det den er - underholdning, så har du mye å se frem til. Som tidligere nevnt ser jeg fint for meg denne boken som en film. Den hadde jeg garantert sett på kino. Dette er altså på ingen måte århundrets leseopplevelse, men vel verdt å bruke tid på. Dersom du liker sjangeren da :)

Boken er på engelsk og min utgave er fra Simon and Schuster

Woo-hoo!!!

For en lykkedag!!! Ikke bare har mine venner Jeanette og Øystein sagt ja til hverandre (skal i bryllupsfest i morgen, og gleder meg!) men jeg var så heldig å stikke av med denne (se bildet) snasne premien. Dette er 2.premien i den apokalyptiske giveaway'en til Julie som har bloggen bokelsker.wordpress.com
(Håper Julie tilgir meg at jeg lånte bildet fra bloggen hennes.)
Hurra!!! Da passer det jo bra at jeg tenkte å skrive anmeldelse på boken Hellhole i morgen.
Nå skal jeg hive i meg litt mat, så er det straks klart for et av årets høydepunkt for meg (*blush*)....MGP!!!

Mer i morgen! Ha en fortsatt strålende pinseaften! Kanskje flaksen min smitter av på årets norske bidrag?

Fortellingen i fiolinen - Natasha Solomons

Denne boken til Natasha Solomons så jeg virkelig frem til å lese. Og boken var helt grei, men den var så langt fra det jeg trodde den skulle være eller det den kunne ha vært.

Boken handler om Elise Landau, en jødinne fra 30-tallets Wien. Foreldrene hennes, Anna og Julian er anerkjente kunstnere (operasangerinnge og forfatter). Men det brygger opp til krig i Europa og jødene er ikke populære. Elise blir sendt til Tyneford gods i England for å være hushjelp mens hun venter på at foreldrene og søsteren skal skaffe henne visum til USA, slik at de alle kan gjenforenes der. Overgangen fra priviligert ung dame til livet som hushjelp blir ganske stor for Elise. Men etter en stund treffer hun Kit, godsets unge herre og blir veldig god venn med han. Snart klarer hun ikke tenke seg et liv utenfor Tyneford.
Imens pågår krigen for fullt og den kommer stadig nærmere. Hvordan går det med familien hennes? Og hvordan er den siste romanen til faren hennes. Den han sendte med Elise til England, skjult i en fiolin?

Som sagt syntes jeg denne boken var helt ok. Grunnen til at jeg ikke likte den bedre er at jeg kanskje finner selve historien litt søkt? Dessuten irriterer det meg grenseløst at tjenerskapets dialoger er gjort med en slags rogalandsk dialekt som jeg ikke synes er gjort spesielt bra. 
Men som underholdningsbok en sommerdag er den helt grei. Ikke den dårligste boken jeg har lest men langt fra topp ti. Mulig jeg er litt krass i min kritikk, for jeg vet at det er mange som liker boken veldig godt.
Det er dessuten en ganske lettlest bok.

Andre som har blogget om boken : Marianne, Gro, Ellikken 

Boken er gitt ut på Cappelen Damm.

Sommer, Sonne und Urlaub

Vel nesten ferie... har fri frem til neste tirsdag. Så herlig! Kjempeflott vær og masse gode bøker å lese i."Desverre" har vi noen malere som driver å maler listene rundt dører og vinduer hos oss. Aner ikke når de har tenkt å bli ferdige. Blir liksom ikke helt det samme, å sitte ute når man ikke får være i fred. Uansett, skal snart ut å nyte et glass rosèvin og lese i en god bok (fortsatt Hellhole)

Har ellers meldt meg på bokdagene til Norli og Libris i juni, og gleder meg kolossalt!
Kanskje det er flere bloggere som skal på dette arrangementet?

Har ingen bøker jeg vil skrive om i dag, bare et par linjer fra Edith Södergran (ikke så originalt kanskje, men en av mine favoritter):

Dagen svalnar mot kvällen...
Drick värmen ur min hand,
min hand har samma blod som våren.
Tag min hand, tag min vita arm,
tag mina smala axlars längtan...
Det vore underligt att känna,
en enda natt, en natt som denna,
ditt tunga huvud mot mitt bröst.

Mississippi - av Hillary Jordan

Denne boken likte jeg så utrolig godt!
Selve handlingen begynner med at to menn forsøker å grave ned et lik. Det er gjørmete og vått, mer uvær er i vente. Mannen de forsøker å grave ned er deres far.
Da de kommer fire fot ned i gjørma treffer de på restene av et skjelett, en slave som er skutt under rømningsforsøk.

Boken fortelles i en muntlig stil, sett gjennom øynene til seks forskjellige personer.
I så måte minner den meg litt om Barnepiken (Stockett).
Personen som jeg anser som hovedperson er Laura. Denne damen fra en Memphis familie tror alt håp er ute for å finne seg en mann. Siden handlingen er lagt til 40-tallet og i sørstatene er jo ikke dette noe særlig gjevt.Så dukker Henry opp og "redder" henne fra peppermø-tilværelsen. Han lover henne et flott hus i en liten småby, og et nytt liv. Henry har nemlig alltid drømt om å ha en plantasje, og nå har han kjøpt seg det.
(fra side 17): "Pappa bare sukket. <<Ja, ja>> sa han. <<Vi har vel egentlig hatt deg hos oss lenger enn vi hadde rett til å håpe på.>> Dette var slikt som skjedde med døtre, virket det som de tenkte. Man oppdro dem, og hvis man var heldig, fant de ektemenn som deretter kunne finne på å ta dem med seg hvor som helst; det var også bare noe man måtte forvente, det var også noe man måtte bære med godt humør.>>
Men ting blir ikke helt som planlagt, og plutselig befinner Laura seg i et lite hus ikke i nærheten av hva hun forventet. I tilleg blir hun belermet med en krakilsk og rasistisk svigerfar.
               Som hjelp i huset får hun Florence, en viljesterk negerdame med en sønn som er tanksfører i europa (Ronsel).Mannen hennes, Hep jobber som forvalter på gården.
Slaveri, plantasjeliv og rasisme er vel de viktigste stikkordene for denne boka. Jeg synes også det er spennende å lese om det menneske/kvinnesynet man hadde på den tiden. Ikke minst er det interessant å se hvordan man behandlet negrene. For eksempel kunne sende fargede menn i krig for å forsvare landet sitt, men å bruke hoveddøren på butikken hjemme var uhørt.

Boken fortelles gjennom: Laura og Henry,
deres bror/svoger Jamie,
Florence og Hep,
deres sønn Ronsel.

Boken var lest på null komma niks skulle bare ønske den varte lengre, og det er  jo et godt tegn?
Hillary Jordan er et nytt og hyggelig bekjentskap for meg. Leser gjerne flere bøker fra denne forfatteren.
Mississippi er utgitt på Pax forlag.

En smakebit på søndag #4

Jeg begynte nettopp på boken Hellhole av Herbert and Anderson.
Denne Simon and Schuster Sci-fi boka er på engelsk, her er hva som står på baksiden:

"Ravaged by volcanic eruptions, destructive storms and asteroid impact. Hellhole is a dumping ground for undesirables, misfits and charlatans. But it's location out on the wild frontiers of the Constellation, among the Deep Zone worlds, makes it the final refuge for those fleeing from the rule od Fiadem Michella Duchent - a tyrant with a sweet face, but a dark heart."

Dagens smakebit er hentet fra side 65:
"The criticism was plainin the mmine supervisor's voice. Despite his annoyance at his aloof father, Cristoph felt he had to make excuses. <<He spends most of his time there now. He's had to participate in a number of important votes with the Council of Lords.>>"


Har du en smakebit du vil dele? Gå inn på bloggen til Mari, Flukten fra virkeligheten for å delta.

God søndag folkens!

Alt jeg er - av Anna Funder

Da var jeg tilbake etter noen herlige dager på sørlandet. Nasjonaldagen ble også feiret her, med grilling og godt selskap.  Så utrolig herlig å ha helt fri, uten nettforbindelse og ikke en gang telefonforbindelse.
Har i løpet av disse dagene rukket å lese noen bøker.

En av disse var Alt jeg er, skrevet av Anna Funder.   I en tidligere post har jeg uttrykt at jeg gledet meg til å lese denne boken, samtidig som jeg var litt skeptisk.
Boken er på 365 sider og etter 90 sider var jeg sekunder fra å legge den fra meg.
Men jeg sa til meg selv at jeg i det minste kunne lese til side 100, og det gjorde jeg. Heldigvis! For selv om begynnelsen er litt "treig" med en del rare vendinger, er avslutningen kjempebra.

Det jeg fant vanskelig i begynnelsen, var rett og slett å få skikkelig grep på karakterene. Hvem er hvem og når er det denne handlingen egentlig foregår?
Boken fortelles av to personer, Ruth og Toller.

De forteller en interessant historie om hvordan de som unge venstreaktivister og jøder opplevde mellomkrigstiden og hvordan det var da Hitler tok makten. Hvordan de kjempet med de midler de kunne og hvilke ofre de måtte gi. Angiveri og spionasje, flukt, svik og propaganda er noen av stikkordene for denne boken. Jeg fikk nesten en klaustrofobisk følelse av handlingen, boken slukte meg helt og mot slutten er handlingen så fortettet at jeg nesten følte meg drevet mot et stup.
Er du interessert i nyere europeisk historie og kanskje spesielt bøker om nazismen og 2.verdenskrig, er Alt jeg er et must. Boken kan selvsagt også leses som en vanlig roman selv om karakterene i bøkene er reelle.

Ikke les herfra og ned dersom du ikke vil vite hva som skjer......

Boken er basert på faktiske hendelser. Dette gir denne boken en ekstra dimensjon. Jeg skal ikke late som jeg vet mer enn det jeg gjør, men Ernst Toller (1893-1939) var jeg faktisk ikke kjent med fra før. Toller er en av fortellerstemmene i boka. Mens Ruth overlevde krigen, forteller bare Toller om hendelser frem til sin død i 1939. Dette er noe av årsaken til den forvirringen jeg hadde i begynnelsen av boka.Toller kjempet for tyskerne under 1.verdenskrig, noe som preget hele livet hans. Han var en kjent forfatter, mest kjent for skuespill. Da Hitler kom til makten ble bøkene hans forbudt. Heldigvis befant Toller seg utenfor naziregimets grenser så de makthavende fikk aldri tak i ham. Toller hengte seg på et hotellrom i mai 1939. Frem til da hadde han vært en viktig kritisk røst fra venstresiden.

Ruth Blatt (Becker/Weseman i boka) er den andre fortellerstemmen i boken. Hun er også jøde fra en priviligert familie. Hun er sosialist og i boken gifter hun seg etter hvert med Hans Weseman, noe som skal få fatale konsekvenser for både henne og omgangskretsen hennes. Ruth overlevde krigen og forteller historien fra sine gamle dager. Hun er også kusinen til Dora Fabian.

Dora Fabian (1901-1935) var elskerinnen til Ernst Toller. Selv om hun giftet seg (og skilte seg) med en annen mann, var det Toller som var hennes livs store kjærlighet. Denne unge og frem for alt intelligente damen kjempet mot nazismen med nebb og klør. Sveket på det groveste av en av sine nærmeste, ble Dora funnet død (under meget mistenkelige omstendigheter) sammen med en annen aktivist Mathilde Wurm.


I boken dukker det opp andre navn på kjente historiske personer. Vi får se 20.juli attentatet fra en annen side. Til og med MS St.Louis er viet et stykke i boken.  Dette er som sagt en bok jeg likte, og jeg finner det ekstra spennende når man kan koble personer fra andre bøker sammen med karakterene i denne boken.

Denne informasjonen er hentet fra Google og Wikipedia.
Fotografiene har jeg funnet på google. Dersom jeg bryter noen opphavsrettigheter så beklager jeg dette.  Send meg en mail så fjerner jeg dem.

Boken er gitt ut på Cappelen Damm.  

En smakebit på søndag #3

Smakebiten jeg vil dele i dag er fra boken Zulu av Caryl Férey (f.1967). En bok jeg har drøyet litt med å lese, rett og slett fordi jeg måtte ha en liten pause fra krimbøker. Denne franske boken har vunnet 9 krimpriser og kommet ut i over 40 opplag. I tillegg er den oversatt til norsk av min favoritt oversetter Thomas Lundbo. Boken er utgitt på Ascehoug forlag.

På smussomslagets bakside står det: "Cape Towns svarte kriminalsjef har hendene fulle med en sak av nærmest privat karakter. En ung gutt har slått ned og ranet hans halvblinde mor i et av byens townships. Plutselig tikker meldingen inn om at Nancy Wiese, datteren til en landskjent rugbyspiller, er blitt funnet ihjelslått og sannsynligvis voldtatt. Obduskjonen viser spor av et nytt dop, et uvanlig afrodisiakum. Kort tid etter blir hennes svarte kjæreste funnet død, med det samme dopet i blodet. Volden blomstrer i fattigkvarterene mens de rike forskanser seg bak høye gjerder."

Smakebiten er hentet fra side 33:
"Biko Street: Neuman parkerte ved elektrisitetsmåleren som var utgangspunktet for ledninngene som spredte seg ut mot rønnene lik tråder i et edderkoppnett. Nummeret 124 var malt på en gammel hermetikkboks festet på døra. Ikke noe navn, ikke noen postkasse - det var aldri noen som fikk post i townshipen. Han banket på sponplata som fungerte som dør. Den  holdt på å rase ned da den ble åpnet."

Jeg er facinert av Sør-Afrika og gleder meg til å lese ferdig. Biko Street som er nevnt i smakebiten får meg umiddelbart til å tenke på "Et rop om frihet" filmen fra slutten av 80 -tallet med Denzel Washington og Kevin Cline på rollelista. Jeg tenker umiddelbart på Apartheid og det tragiske drapet på Biko .Selv om handlingen i denne boken er fra etter Apartheidregimet er der linjer i boka som trekkes tilbake til denne tida. Ser for meg at dette blir meget spennende.

Har du en smakebit du vil dele? Skriv noen linjer fra boken du holder på med nå, selvfølgelig ingen spoilere.

Gå så inn på Flukten fra virkeligheten for å delta.

Fremtidige favoritter #3

Endelig fredag og tid for Fremtidige favoritter. Denne supre ideen er det Bokelskerinnen som står for. Skriv litt om bøker du ønsker deg, bøker du gleder deg til å lese osv. Du kan også være med, besøk bloggen til Bokelskerinnen for å delta.

Alt jeg er av Anna Funder  

En bok jeg ikke hadde fått med meg, men som jeg leste om på Ellikkens bokhylle .

Hun var ikke kjempebegeistret, om man kan si det slik. Likevel, jeg gleder meg og skal gi boken en sjanse.

 

Jeg elsker som tidligere nevnt, bøker som har med 2.verdenskrig å gjøre.Denne boken handler om noen unge tyske venstreaktivister. Deres handlinger og syn, tvinger dem til eksil i London. Håper å få startet på boken i løpet av helgen. Kanskje jeg vil like den bedre?  Umiddelbart er jeg ikke overrvettes begeistret for bokomslaget, det er ingenting som tilsier at boken skal være noe for meg. Men man skal jo aldri dømme en bok ut fra utseendet. Blir spennende!

Jeg burde ha sperret deg inne av Hilde Lindset

er også en bok jeg ser frem til å lese. Jeg har virkelig fått sansen for novellesamlinger. 

Forlaget (Cappelen Damm) sier om boken:

"En far konfronterer sønnen med overgrepsbeskyldninger, en musikklærer kjører en omvei med sin altfor unge elev, og en helt alminnelig dverg utøver en merkelig makt over et reisende par. Hilde Lindset skriver konsentrerte noveller om det tilsynelatende hverdagslige, men som hele tiden presses mot det underforståtte og metaforiske."

Boken inneholder ni noveller med tilsynelatende hverdagslige temaer. Kan ikke si så mye mer om boken ennå, bare at jeg gleder meg!

Einar Mar Gudmunsson har skrevet en bok som heter Sinnets Gitter
Denne kom ut i fjor og har bare blitt liggende, ulest. Nå ser jeg frem til å endelig ta fatt.
Boken skal være :"en sterk bok om misbrukets nedbrytende kraft og om de mange former for selvbedrag som følger av et liv som alkoholiker og narkoman. Men også om den redning som ligger i å ta kontroll over eget liv."
Boken fikk heller lunken mottagelse av Morgenbladet, en avis jeg pleier å stole på.
Likevel, jeg må di det minste gi den en sjanse.

"Jeg er en av dem som kanskje kan drikke det andre og det tredje glasset, men aldri det første. For meg er ett glass for mye, tjue for lite." -Sitat fra bokens bakside.

Er du interessert i å lese hva Morgenbladet synes om boken kan du følge denne lenken:
http://morgenbladet.no/boker/2011/alkoholens_glitter

   
Så vil jeg ønske mine lesere en riktig god fredag!

 

Kom mai du skjønne milde

Etter en litt trasig, trøtt og lite kundevennlig dag i går har dagen i dag vært en skikkelig opptur. Til tross for regn og litt lite søvn har hele tirsdags-humøret vært jevnt stigende.  En av årsakene til dette er et av leseeksemplarene som ventet meg på jobb i dag. Misforstå meg rett her, det er alltid veldig kjekt å få leseeks. men det er ikke alltid det klør like mye i fingrene etter å ta fatt på lesinga. Dette var faktisk ikke tilfelle i dag heller, men da jeg begynte på En elv en gang i lunsjpausen var det gjort.
Bonnie Jo Campbell presenterer oss her for en helt uforglemmelig hovedperson;
Margaret "Margo" Louise Crane heter vår 16 årige heltinne. Margo vokser opp i Michigan i det jeg vil kalle et litt "hillbilly" område, Murrayville. Moren har stukket av så Margo bor sammen med faren, en far som har et alkoholproblem. Men Margo virker til å trives, hun er en skikkelig skarpskytter, og jakter på alt fra hjort til kanin. Hun og faren bor ved en elv, på den andre siden av denne elva bor Murray familien, som er hennes slektninger.
Cale Murray, hennes onkel har relativt godt med penger og utseendet med seg. Da onkelen også synes at Margo er flott og se på får dette så store konsekvenser at Margo drar av gårde. Med elva som fartsåre og The River Rose (båten hun har arvet etter bestefar Murray) som fremkomstmiddel lever hun som best hun kan. Hun forsøker etter hvert også å finne ut hva som skjedde med moren og hvor hun ble av.

Det er en spennende reise vi får være med på. Og det er interessante bekjentskap Margo gjør seg under denne reisen. En reise som ikke bare er fysisk forflytning, men også en livets reise. Det er en svært viljesterk og snarrådig person boken handler om. Boken er for meg en slags krysning av Jungelboken (Rudyard Kipling) og Krystallslottet (Jeanette Walls)
Til tider blir jeg også litt provosert når jeg leser (uten at jeg skal røpe for mye) men det er vel kanskje også meningen?

Denne boken har fått glimrende anmeldelser i USA  og for en gangs skyld er jeg enig med amerikanerne.

"Det utrolig med denne boken er hvor frisk og samtidig værbitt den virker. Med stor iver leste jeg den, og følte at dette var boken jeg hadde ventet på, samtidig som jeg, på en eller annen måte, allerede kjente den." - Washington Post

 Boken er oversatt av Bodil Engen og er utgitt på Vigmostad & Bjørke


Ellers synes jeg mai er en utrolig fin måned å handler bøker i. De lave prisene gjør at jeg går "bananas". Jeg tenkte som vanlig at jeg ikke skulle kjøpe noe i dag, men kom hjem men Fjorden av Seljestad og Kammerpiken av Cecilie Enger. Slipper nok ikke opp for lesestoff med det første.


Ellers må det også nevnes at det er en utrolig tøff apokalyptisk gi-bort innlegg på bloggen til Julie
og at jeg har oppdatert RetroHjørnet.

Ha en fortsatt trivelig tirsdag! 

En smakebit på søndag #2

Jeg holder på med boken med den lange tittelen:
Det var en gang en kvinne som forsøkte å drepe naboens barn og dagens smakebit kommer fra side 15.

"Til slutt orket ikke Raja mer av skrikinga, så hun tok på seg gummihansker og fant fram pakken med kaustisk soda som stod på badet og løste alt innholdet opp i en bøtte vann."

Denne boken er forfattet av Ljudmila Petrusjevskaja (f.1938). Hun har laget en samling med fortellinger/eventyr og fabler hvor det tas opp moralske spørsmål. Noen av historiene er ganske ekle, som den jeg holder på med nå. Alle eventyrene er hentet fra en rekke av Petrusjevskajas tekstsamlinger, satt sammen av Keith Gessen og Anna Summers.


Boken er utgitt på Cappelen Damm og er oversatt til norsk av Hege Susanne Bergan

Har du en smakebit du vil dele?
Åpne boken du leser i nå og del et par setninger i en bloggpost, men vennligst ingen spoilere.Gå inn på bloggen til Mari,  Flukten fra virkeligheten for å delta.

Nostradamus' testamente og fremtidige favoritter #3

Bjørn Beltø, vår kjære albino-venn og arkeolog er tilbake!
Denne boka hadde jeg forventninger til, ganske store også.
Gledelig nok ble disse innfridd.

Bokens handling forgår for det meste i Italia. Beltø er i Firenze som deltaker på et seminar/konferanse eller som det står i boken: "et fire dagers vitenskapelig symposium om middelalderen og renessansens mylder av manuskripter med koder, chifre, rebuser, anagrammer og profetier."*
Han er selv invitert for å holde avslutningsforedraget.
Selvfølgelig går ikke alt etter planen. Professor Lorenzo Moretti introduserer i sitt åpningsforedrag, seminardeltakerne for et hittil ukjent brev fra Nostradamus. Planen er at han skal snakke videre om hvordan dette brevet kan hjelpe videre forskning på De vises bok. En bok man de siste 4700årene bare har kunnet snakke om, ikke tyde. Men dagen etter i det Moretti skal gå i gang med fortsettelsen, blir de avbrutt av ni bevæpnede, unifromerte og maskerte menn. De kidnapper Moretti og stjeler papirene til professoren. Bjørn Beltø og den vakre konen til Moretti,  (med det passende navnet) Angelica tar opp jakten. Det blir en intens og farefylt jakt for å befri professoren og et kappløp for å finne løsningen på Nostradamus' brev først.

Boken er forholdsvis tykk men går kjapt å lese. Dette er en skikkelig "page-turner".
Selve handlingen foregår i løpet av en uke,  med action og spenning på nesten hver side.
Jeg er ingen stor Dan Brown entusiast men det er lett å sammenligne denne boken med da Vinci koden.
Synes nesten denne sammenligningen er oppbrukt, men i mangel på andre alternativ får jeg bruke den.
Bare med den lille forandringen at jeg likte denne boken mye bedre.

Jeg synes også Egeland har noen veldig artige personskildringer;
"Han var så kortvokst at han så vidt raget over oss sittende. Til gjengjeld var han ekstremt fyldig, som om kroppen hans på et eller annet tidspunkt hadde gitt opp kampen mot tyngdekraften og est utover.  <<Bjørn, dette er Dino Garbi ->>
 <<Bjørn Beltø, er det ikke?>> avbrøt Garbi.
 <<- som faktisk tror at Nostradamus var synsk.>>
 <<Tror?>> ropte Dino Garbi med tilgjort forakt. <<Kan jeg sette meg?>>
Professoren og Angelica vekslet et øyekast som Dino Garbi gikk glipp av fordi han allerede var i ferd med å tre på seg stolen."**

Det er veldig spennende med den lille italienske rundreisen som blir gjort i boken. Særlig også fordi jeg nylig var i Roma og Vatikanstaten selv.
Uten å dra det for langt gir boken meg visse assosiasjoner til konsoll-spillet Assasins Creed.
Synes folk skal la TV være TV i helgen, og heller lese denne boka.
Etter en liten nedtur med Lucifers Evangelium er denne Beltø boka en skikkelig "innertier".
Boken er gitt ut på Ascehoug forlag.

Ukens Fremtidige favoritter er allerede i handelen,
den første heter Mississippi.
Jeg får for øyeblikket ikke nok av disse sørstats-romanene.
Boken handler om et par (Laura og Henry) som i 1946 flytter til en avsidesliggende går i Mississippi. Laura er opprinnelig byjente og sliter med å finne seg til rette. En av grunnene til dette er at hun må bo under samme tak som den sure svigerfaren. Når 2.verdenskrig er over, kommer Henrys bror hjem fra krigens slagmark. Den svarte nabogutten Ronsel, vender også tilbake. De to krigsheltene kommer tilbake til et samfunn preget av dyp rasisme og hvor Ku Klux Klan herjer.
Boken er skrevet av Hilary Jordan og er utgitt på Pax forlag.

Den andre boken er også fra Pax og heter Himmelen er for alle.
Boken er skrevet av Gaile Parkin og dette er en frittstående fortsettelse av boken Å bake kaker i Kigali. I boken får vi et gjensyn med Angel Tungaraza og familien hennes. Jeg skikkelig gleder meg til å "dra tilbake" til Afrika med denne boka.

Har du en fremtidig favoritt?

Gå inn på bokelskerinne.blogspot.com for å delta.

  

Sitat hentet fra Nostradamus' testamente:*Side 22, **Side 23

Snø

Håper alle har hatt en fin 1.mai.
I dag da jeg egentlig burde sunget Internasjonalen og gått i tog har jeg brukt dagen på hagearbeid
(og opptjening  av voksenpoeng).
I strålende solskinn har det vært en fryd. Ironisk nok har jeg i dag lest boken Snø av Maxence Fermine.

Det er en vakker liten bok jeg ikke var klar over at jeg hadde. Dens eksistens oppdaget jeg da jeg lette etter en bok jeg egentlig ville skrive om i dagens Retrohjørnet. Boken handler om Yuko Akita, en ung japaner som har to lidenskaper. Haiku og snø. Handlingen finner sted helt nord i Japan på slutten av 1800-tallet. Faren til Yuko er prest og vil at  sønnen skal følge i hans fotspor eller at han skal bli krigsmann. Ikke poet.

"Dikteren åndet inn duften av teen og mintes med glede den lykkelige tid da han selv var blitt bemerket av en diktekunstens mester og ført frem for keiseren for å fremføre et dikt, et dikt som var blitt den ære til del å vekke keiserens velbehag."*

Yuko følger sin egen vei, og drar for å gå i dikter-lære hos den store mesteren Soseki.

Dette er en "stille" og vakker bok. Karakterene er flott skildret og  jeg tok meg selv i å ønske at jeg også kunne skrive haiku dikt. Dette er en bok om å finne seg selv, om sterke vennskapsbånd, kjærlighet og snø.
Boken er utgitt på Dinamo forlag og er oversatt til norsk av Tom Lotherington.
Dette er absolutt en bok jeg vil anbefale.

*Side 26