Kom mai du skjønne milde

Etter en litt trasig, trøtt og lite kundevennlig dag i går har dagen i dag vært en skikkelig opptur. Til tross for regn og litt lite søvn har hele tirsdags-humøret vært jevnt stigende.  En av årsakene til dette er et av leseeksemplarene som ventet meg på jobb i dag. Misforstå meg rett her, det er alltid veldig kjekt å få leseeks. men det er ikke alltid det klør like mye i fingrene etter å ta fatt på lesinga. Dette var faktisk ikke tilfelle i dag heller, men da jeg begynte på En elv en gang i lunsjpausen var det gjort.
Bonnie Jo Campbell presenterer oss her for en helt uforglemmelig hovedperson;
Margaret "Margo" Louise Crane heter vår 16 årige heltinne. Margo vokser opp i Michigan i det jeg vil kalle et litt "hillbilly" område, Murrayville. Moren har stukket av så Margo bor sammen med faren, en far som har et alkoholproblem. Men Margo virker til å trives, hun er en skikkelig skarpskytter, og jakter på alt fra hjort til kanin. Hun og faren bor ved en elv, på den andre siden av denne elva bor Murray familien, som er hennes slektninger.
Cale Murray, hennes onkel har relativt godt med penger og utseendet med seg. Da onkelen også synes at Margo er flott og se på får dette så store konsekvenser at Margo drar av gårde. Med elva som fartsåre og The River Rose (båten hun har arvet etter bestefar Murray) som fremkomstmiddel lever hun som best hun kan. Hun forsøker etter hvert også å finne ut hva som skjedde med moren og hvor hun ble av.

Det er en spennende reise vi får være med på. Og det er interessante bekjentskap Margo gjør seg under denne reisen. En reise som ikke bare er fysisk forflytning, men også en livets reise. Det er en svært viljesterk og snarrådig person boken handler om. Boken er for meg en slags krysning av Jungelboken (Rudyard Kipling) og Krystallslottet (Jeanette Walls)
Til tider blir jeg også litt provosert når jeg leser (uten at jeg skal røpe for mye) men det er vel kanskje også meningen?

Denne boken har fått glimrende anmeldelser i USA  og for en gangs skyld er jeg enig med amerikanerne.

"Det utrolig med denne boken er hvor frisk og samtidig værbitt den virker. Med stor iver leste jeg den, og følte at dette var boken jeg hadde ventet på, samtidig som jeg, på en eller annen måte, allerede kjente den." - Washington Post

 Boken er oversatt av Bodil Engen og er utgitt på Vigmostad & Bjørke


Ellers synes jeg mai er en utrolig fin måned å handler bøker i. De lave prisene gjør at jeg går "bananas". Jeg tenkte som vanlig at jeg ikke skulle kjøpe noe i dag, men kom hjem men Fjorden av Seljestad og Kammerpiken av Cecilie Enger. Slipper nok ikke opp for lesestoff med det første.


Ellers må det også nevnes at det er en utrolig tøff apokalyptisk gi-bort innlegg på bloggen til Julie
og at jeg har oppdatert RetroHjørnet.

Ha en fortsatt trivelig tirsdag!