onsdag 8. august 2012

Der hvor roser aldri dør - den nyeste boken om Varg Veum

Gunnar Staalesen skuffet meg med den forrige Veum-boken, Vi skal arve vinden (2010). Det gjør han definitivt ikke med denne.  Jeg er (pinlig nok) litt usikker på hvilke nummer i rekken denne boken er. Noen kilder sier at dette er den 16. og andre sier 18. kanskje jeg skal si 17.?
Boken er en skikkelig sidevender på 320 sider som man garantert ikke klarer å legge fra seg. Jeg har tidligere vært så heldig å få et forhåndseksemplar av boken, men MÅTTE bare ha et innbundet eksemplar også. Har stort sett ikke brukt dagen til annet enn denne boka...

Forlaget (Gyldendal) har følgende å si om boken: <<For nesten 25 år siden forsvant treåringen Mette Misvær sporløst fra sandkassen utenfor hjemmet i det fredelige boligstrøket Nordås utenfor Bergen. Foreldelsesfristen for forbrytelsen er i ferd med å løpe ut, og Mettes mor gjør et siste fortvilt forsøk på å finne ut hva som skjedde med datteren. Det blir Varg Veum som får oppdraget. Lille Mette vokste opp i et miljø preget av idealer om åpenhet, fellesskap og deling. Når Veum begynner å grave, er det imidlertid et flokete nett av hemmeligheter og løgner han finner. Men det skal en brutal hendelse i nåtiden til før et mønster trer frem...>>

Med bakgrunn i forlagets omtale (også det som står på baksiden av boken) ble jeg litt paff da jeg åpnet boken, og handlingen startet med et ran. Et ganske brutalt ran av en gullsmed, som ender med at en tilfeldig forbipasserende blir drept. Politiet klarer ikke nøste opp i hvem som står bak, månedene går og saken mister mer og mer prioritet. Etter denne starten går handlingen over til Varg.
Det har gått noen år siden Karin døde og sakte men sikkert er Varg i ferd med å ta seg opp fra det mørket han har befunnet seg i. Derfor engasjerer han seg også i denne gamle forsvinningssaken hvor lille Mette forsvant for nesten 25 år siden;

<<"Jeg ville bare vise deg..." Hun gikk til vinduet, trekk den lyse gardinen til side og pekte ut. "Der lekte hun. Her - midt på gulvet - stod jeg med strykebrettet. Så var jeg inne på vaskerommet..." Hun viste med hånden innover i huset. "Jeg satte strykejernet fra meg og trakk ut kontakten, for alle tilfellers skyld. Men så, da jeg kom tilbake og kikket ut, da så jeg henne ikke lenger.">>
(side 43)

Familien Misvær var på 70-tallet en del av det idealistiske sameiet Solstølen, utarbeidet av arkitekten Terje Torbeinsvik. De fem husene som dannet Solstølen ble bygget i en slags hesteskoform hvor sandkassen/lekeplassen lå på den åpne plassen i midten av husene. Flere av beboerne var hjemme på forsvinningstidspunktet, men ingen har sett noe. Nå på 2000 tallet har de fleste som bodde der da Mette forsvant, flyttet og ektefellene har stort sett gått fra hverandre. Det har også Mettes foreldre, bare Maja (moren) er tilbake.
Som en del av etterforskningen tar Varg kontakt med de som i sin tid hadde ansvaret for saken, Dankert Muus og Cecilie Lyngmo. Begge har nå gått av med pensjon og ingen av de har egentlig noe nytt å bidra med. Det eneste er at de begge to mer følte enn skjønte at det var flere i sameiet som skjulte noe. Og det er ikke få hemmeligheter som Varg etter hvert avslører.

Med denne boken synes jeg at Staalesen er tilbake på "godt gammelt spor". Figurer som Veum er som gamle venner, og det er alltid spennende å følge utviklingen deres. Synes også det er interessant å lese om hvordan Vargs sosionombakgrunn stadig er til hjelp i hans etterforskningsarbeide.
Jeg likte som sagt boken veldig godt, selv om man relativt tidlig skjønner plottet er det oppslukende lesning. Det jeg kanskje la spesielt godt merke til er at det er veldig mange navn og nye/gamle familier å forholde seg til. Men det er ikke så mange at det blir nevneverdig plagsomt.

Two thumbs up!  

7 kommentarer:

  1. Vil du si at jeg må ha lest de andre bøkene for å ha utbytte av denne? Røpes løsninger på gåter i tidligere bøker her? Har utrolig lyst til å starte, men har ikke lest noen bøker av Staalesen tidligere ( Jo vent, "Begravde hunder biter ikke" har jeg lest).

    SvarSlett
    Svar
    1. Du trenger ikke lese andre Veum bøker før du starter med denne :) Kjør på! Jeg har lest alle bøkene "hulter til bulter", funker helt fint.

      Slett
  2. Humm... da skal jeg jammen gi denne et forsøk. Syns også "Vi skal arve vinden" var en heller bleik affære.. Jeg vil like Varg'en, jeg! Takk for tips :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Synes du skal gi den et forsøk ja :) Det skal også sies at jeg hadde skikkelig dilla på Staalesen sine bøker da jeg leste "Vi skal arve vinden".Kanskje særlig derfor den falt så gjennom.

      Slett
  3. Nå er det en stund siden jeg har lest Staalesen sine bøker, men det er kanskje på tide på tide å gi mannen en ny sjangse? Jeg skal innrømme at Harry Hole nok er mer min mann. Klarer forsatt ikke helt å komme over at Mr. Seim ble castet som Varg til filmene - han hadde vært den perfekte Hole. Uansett høres det ut som en av julens bestselgere allerede er kommet ut :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Julens bestselger var kanskje å ta litt i.... det er ikke høstens høydepunkt for egen del. Jeg liker også Harry Hole bedre, men ser for meg Knut Nesbø som Harry... Trond Espen Seim vil jeg alltid forbinde med rollen han hadde som homofile Bendik i en episode av "Lille Lørdag". Men denne boka er absolutt verdt tid og penger :) Jeg venter også litt på hva du mener om "Forbrytelser"

      Slett
  4. Enig med deg at Der hvor roser aldri dør var en opptur. Staalesen gjør det hn kan aller best i denne boken: Skrive skarpe dialoger og bygge et godt plot.

    SvarSlett