tirsdag 14. august 2012

Frank gjesteblogger om "The name of the wind"

"Min bedre halvdel", Frank har blitt skikkelig hekta på bøkene til Patrick Rothfuss. Han holder nå på med bok nummer to som heter The Wise Man's Fear og er full av lovord. Han har lenge mast om at jeg skal lese og skrive om den første boken The Name of the Wind, det har jeg  ikke fått gjort ennå så derfor har han selv skrevet litt om den.
(Boken kommer snart på norsk, da heter den Vindens navn og blir utgitt av Bazar Forlag). 

Men nå over til Frank (som til daglig jobber hos  Energy Piping og ikke i bøkenes verden);

Dette er en lettlest fantasyroman som  man fort glemmer ut at er på 800 sider.
Det er god flyt i handlingen og ingen kjedelige øyeblikk. Historien har en god mix av drama, action og humor.
Dette er den første boka i en triologi som er skrevet av Patrick Rothfuss, trilogien blir også kalt the Kingkiller chronicle

<<I haven't been so gripped by a new fantasy series in years. It's certain to become a classic>>
- The Times

Historien begynner på et vertshus hvor man tidlig får inntrykk av at innehaveren, Kvothe har hemmeligheter. Til dette vertshuset kommer det så en dag en historieskriver. Da viser det seg at Kvothe egentlig er en av verdens mest legendariske menn som har gått under jorden etter å ha utført både fantastiske og grusomme handlinger. Resten av verden har til nå trodd han var død inntil denne historiefortelleren da dukker opp og vil ha han til å fortelle livshistorien  sin.

Kvothes historie begynner da han er en liten gutt.Han er skarpsindig og tar fort til seg lærdom. Han vokser opp i en omreisende teatertrupp. Faren som er skuespiller samler på historier til en sang om Chandriene, de myteomspunnende skikkelsene.
Kvothe opplever ondskapen da foreldrene og truppen blir myrdet av Chandriene. Var historiesamlingen skjebnesvanger? Kvothes drivkraft blir da å finne svar på dette.
 
Dette er absolutt en bok jeg vil anbefale. Boken minner kanskje litt om Den fremmede av Max Frei.
Bok nummer to er foreløpig ikke noe dårligere etter 400 sider. Dersom du liker bøkene til George R.R. Martin er det også en stor sannsynlighet for at du vil like bøkene til Rothfuss.

Boken er utgitt av Gollancz

12 kommentarer:

  1. Fint med gjesteblogger :) Jeg brukte litt tid på å kommme inn i boken, men da Kwothe begynte å fortelle historien sin følte jeg at det ble mer interessant med ett! Jeg gleder meg veldig til å lese videre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det blir veldig spennende å sjekke ut disse bøkene :) De er bare ikke førstepri. for øyeblikket ;-)

      Slett
  2. Oi, fantasy! Skal sjekkes ut, liker Martin sine bøker veldig godt! :)

    Men jeg må si at Kvothe minner meg veldig om Brom fra Eragon, på måten ingen visste om den legendariske fortiden hans. Sukk, det er vel kanskje en av fantasyens mange klisjéer? ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke lest hverken Eragon eller Rothfuss sine bøker... Litt klisjeer synes jeg er ok. Så lenge det ikke tar helt over og bare blir irritasjonsmomenter ;-)

      Slett
  3. Kjempefint gjeste-innlegg som fanget interessen! Må si at det var veldig sporty av din bedre halvdel å blogge slik på strak arm :)

    SvarSlett
    Svar
    1. He-he, noe Rothfuss omtale blir ikke skrevet av meg med det første. Men jeg har planer om å lese bøkene :) Men først "Forbrytelser":-)

      Slett
  4. Hei Frank :)

    Jeg digget "The Name of the Wind", Rothfuss er en mester når det kommer til å fortelle en god historie. Han har et rikt og underholdene språk som nærmest hypnotiserer meg som leser og gjør det enkelt å glemme bokens lengde.

    I motsetning til Frank liker jeg dessverre ikke oppfølgeren like godt. Beskrivelsen av Kvothe sin tid hos Felurian blir alt for kjedelig og intetsigende etter min mening. "The Wise Man's Fear" begynte jeg på like etter at den ble utgitt, enda er jeg ikke ferdig.

    Kanskje jeg plukker den opp igjen når jeg får forsonet meg med at den så langt, for min del, ikke lever opp til sin forgjenger.

    SvarSlett
  5. Hei Mari,

    Jeg er heller ikke ferdig med "The wise man`s fear" enda.
    Skal jeg være kritsik til noe så må det vel være at handliga går litt treigt. Den universitets delen har drøyt ut litt.
    Bare den delen er jo på lengde med en roman 475-80 sider.

    Men jeg føler at PR holder stilen gjennom begge bøkene, klart en skal være motivert før man begynner på en 1300 siders bok :)

    Ellers må jeg si at jeg er en fersking innen fantasy og ble ikke bitt av basillen før RR Martin kom på norsk så det er litt vaskelig å komme med sammenligniger og referaser.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kommer nok til å tilgi PR, det ville jo være dumt å gå glipp av resten av historien til Kvothe. Også kommer det vel en tredje bok om en stund også(den kan jo være helt på høyde med 1'ern), hvis jeg ikke har misforstått helt.

      Du har masse å glede deg til, Frank. Det er mange bøker å ta av, både gode og mindre gode, selvsagt ;)

      Morsomt at du nevner Max Frei-boken, jeg har ikke lest den selv og mitt inntrykk er utelukkende basert på min søsters omtale som du kan se her og hun var ikke helt begeistret.

      R.R. Martin han kjenner jeg litt til, jeg er ikke ferdig med A Game of Thrones enda, men så langt en knakende god fantasy. Tør ikke å se tv-serien før jeg har lest alle bøkene, forresten, er livredd for spoilere.

      Jeg syntes du klarer deg helt fint jeg, hvilke bøker man eventuelt sammenligner med har jo litt med hva man har lest tidligere å gjøre :)

      Slett
    2. Tja jeg likte "Den Fremmende" av Max Frei da, har vel sær humor da. Den boka blir vel Harry Potter for voksne :)

      Skal det leses sær fantasy så er det vel Vladimir Sorokin sin "En Opritsjniks dag" som tar kaka....
      Om et framtidig Russland hvis muren ikke falt.
      Boken er da kritikk av Putin skrevet som fantasy/sci-fi.....

      Slett
  6. Jeg rakk akkurat å lese denne før sommerferien var over, og nå angrer jeg på at jeg ikke startet tidligere. Siden jeg ikke leser annet enn skolebøker iløpet av et semester, så må jeg vente helt til jula før jeg får lest fortsettelsen!

    Hva jeg ofte syns mange fantasy-bøker mangler, er det omfattende persongalleriet som A Song of Ice and Fire har. Ofte blir karakterene litt vel todimensjonele, og selv om ikke Rothfuss nådde Martin sine høyder, så var den ikke så åpenlyst sort/hvitt som mange andre bøker :)

    Jeg er enig med omtalen, og fant boken både spennende og morsom :) Jeg syns faktisk den minnet litt om The Bards of Bone Plain av Patricia A McKillip, til tross for at The Name of the Wind var hakket bedre!

    Gleder meg til å følge bloggen din videre, Karete! :)

    SvarSlett
  7. Wow! Så fin tilbakemelding :) Jeg liker også Martin sine bøker veldig godt! Kanskje jeg skal prøve meg på "The Bards of Bone Plain"? Du hadde en veldig fin blogg selv også. Den var jeg ikke kjent med tidligere, men vil følge den videre :)

    SvarSlett