Gideons ring

 <<En naken ung kvinna springer på en väg i försommarnatten. Morgonen därpå hittar Hammarbypoliserna henne utanför pianoteknikern John Gideons dörr på Söder i Stockholm. Men Veronica kan inte berätta vad hon har råkat ut för och varför hon hamnat just där, och John Gideon öppnar inte dörren. Grannarna skvallrar om de otaliga unga tjejer som sprungit där genom åren.     Conny Sjöberg och hans arbetslag vet inte riktigt vad de ska tro. Och vart har John Gideon tagit vägen? När fallet får sin upplösning visar sig många av deras fördomar komma på skam. Det finnes medmänsklighet där man minst anar det. Och hos dem man tror att man kan lita på ibland ett mörker, större än det går att föreställa sig.>> Baksideteksten på boken likte jeg godt. Da dette er en bok jeg uansett ville lese gav jeg likevel ikke forlagets (Norstedts) velvalgte ord, nevneverdig betydning.

Litt om handlingen:
Veronica har vært ute med skolevennner for å feire at de har fått sommerferie. Planen er at hun skal overnatte hos en venninne denne helgen. I løpet av kvelden, og med stigende promille, blir Veronica med en av skolens "hotteste" gutter til et uforstyrret sted hvor de kan få være "romantiske" i fred.
Morgenen etter finner man henne naken og i en apatisk tilstand på trappen til pianomannen John Gideon.
Hun er ikke istand til å gjøre rede for seg. Man finner ganske raskt ut at Veronica har blitt utsatt for voldtekt. En av dem som tidlig blir mistenkt er en ung mann, Kalle Engström på 22 år. Han er tidligere dømt for forsøk på  grov voldtekt. Men da det viser seg at han er Veronicas bror, lettere tilbakestående og at han dessuten har alibi, må politiet lete andre steder.
   John Gideon er ikke å finne. En nabo har sett to menn luske rundt i hagen hans.Gideon er i følge folkesnakket en tvilsom type, muligens pedofil.
  Jo mere politiet graver, jo rarer blir saken. Når Veronica endelig snakker er det sjokkerende opplysninger hun kommer med. 

Carin Gerhardsen skriver krim slik jeg liker det. Det er relativt korte kapitler og det er action hele tiden. Personene i boken er slik man lett kan kjenne seg igjen. Fremfor alt liker jeg historiene hennes. Jeg finner alltid løsningen på sakene hennes overraskende. Gideons ring er en bok jeg absolutt vil anbefale. Men jeg ville nok startet med Gerhardsens bøker i kronologisk rekkefølge. En  del av handlingen (det som skjer hos politiet) er en fortsettelse på noe som startet i bok nummer 1, Pepperkakehuset.
De fire første bøkene er oversatt til norsk og utgitt på Vigmostad &Bjørke.

Dette er den femte boken i  serien om politiet i Hammarby. De siste dagene har jeg tenkt litt på hva som gjør at jeg foretrekker en krim fremfor en annen. På bloggen til Krimbloggeren har jeg kanskje vært litt snar når jeg uttalte meg om dette. Jeg har fremholdt at jeg ikke var noe særlig glad i "privatlivet" til bipersonen i bøkene. Deretter har jeg sagt at jeg fremfor alt misliker måten kvinnelige forfattere gjør dette på. Bøkene til Carin Gerhardsen gjør at jeg egentlig motsier meg selv. For når det kommer til stykket så har jeg lurt fælt på hvordan det har gått med de politiansatte siden sist. Hvordan har det gått med den lettere tilbakestående datteren til Sandén?  Får Petra Westman og Hamad en avslutning på voldtektssaken? Hvordan er livet for Sjøberg som  har mye å stri med som småbarnspappa?
Likevel, her er det flere personer man følger. Når man skildrer privatlivet deres så er det gjort på en kjapp og konkret måte, uten at man "baker boller" eller "ser vannedråpen perle seg på det vårgrønne bladet i morgensolen...."
Egentlig et veldig interessant spørsmål Krimbloggeren stiller.