Alberte og Jakob - Cora Sandel

Alberte og Jakob er den første boken i triologien om Alberte. Boken ble utgitt første  gang i 1926, eksemplaret jeg har lest er fra 1976. Nå får man bøkene i en samleutgave fra Gyldendal. Jeg har valgt å bare skrive om den første boken fordi jeg  ikke vil røpe for mye av handllingen. Cora Sandel er et pseudonym for Sara Cecilia Margareta Gørvell Fabricius.

Handlingen foregår nord i landet. Dårlig økonomi har ført til at Sorenskriver Selmer og familien har slått seg ned her. Det vil si, de har vel aldri funnet seg helt til rette og det skinner gjennom at de nok kunne tenke seg å bodd lengre sør. Alberte er vel kanskje den som strever mest med å finne sin plass. Hun klarer ikke føre seg slik som moren ønsker.  Tvert imot er hun både klossete og sjenert. Hun "går på tå" for de øvrige familiemedlemmene, lever livet sitt mer for dem enn seg selv. Man aner at hun har ønsker og drømmer, og det er nesten frustrerende å lese om hvordan hun stadig kveler dem  for å gjøre de andre til lags. Alberte er skildret som en forsiktig person, den fysiske frosten hun stadig føler er nok også et bilde på hvordan hun har det følelsesmessig. Selv om hun drømmer om både mer skolegang og å være kunstner får hun ikke realisert dette, Fru Selmer mener at Alberte heller skal lære å være husmor. Men på  tross av  dette aner man gjennom hele boken atdet spirer inni henne. At  det finnes en liten gnist der.

Som en motsetning til dette har broren,  Jakob, det mye friere. Han slipper å være under morens overvåkende og dømmende blikk hele tiden. Likevel, det er ikke sikkert Jakob føler seg helt fri han heller?

Det finnes ikke så mye samhørighet i denne familien. Kun noen få timer på julaften kan man få inntrykk av at de trives sammen. Alberte har rett nok et bedre forhold til faren enn til moren,  men hele familiesituasjonen preges av kulde. 

Jeg synes bøkene om Alberte er helt fantastiske. Sandels beskrivelser av Albertes kalde hender er det nesten så man får gåsehud av. Og det er (for meg, jeg vet at mange vil være uenige...) et driv i boken, jeg levde meg så inn i handlingen at jeg nesten trodde jeg var Alberte mens jeg leste. Det er også interessant å vite at bøkene delvis speiler forfatterens eget liv og den tiden hun selv vokste opp. Det er når jeg leser slike bøker at jeg blir utrolig takknemlig for det livet jeg selv lever. Boken er også sammenlignet med "Jenny" av Sigrid Undset.
En bok til ettertanke.
PS! De to neste bøkene er enda bedre, så her kan man virkelig kose seg med godt lesestoff