The House By The Sea - av Santa Montefiore

The House By The Sea er en nydelig bok å se på, var derfor litt skeptisk til hvordan innholdet ville være. Heldigvis var den akkurat slik jeg håpet og ønsket. Den kan minne litt om Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley (legg her merke til at jeg jeg sier LITT). Det er både en rørende og spennende historie, som også (selvfølgelig) byr på litt kjærlighet.

Boken byr på to fortellinger som etter hvert vikles inn i hverandre. Den ene fra Toscana på 60 - tallet, og den andre fra Devon i 2008.

I Toscana blir vi kjent med Floriana på 10år. Hun kommer fra ganske kummerlige kår. Heldigvis har man lov til å drømme, og hun drømmer seg virkelig bort da hun oppdager en nydelig villa med fantastisk utsikt over havet. Her ser hun for seg at hun en dag vil bo, og ofte smugikker hun over muren som omgir villaen. Etter hvert blir hun kjent med Dante, sønnen i huset som gir henne en omvisning. Floriana blir forelsket, ikke bare i huset men også i Dante og drømmer nå om å leve resten av livet sammen med ham i villaen.

<<At last, they stood at the big black iron gates and gazed inside. The yellow villa peeped out coquettishly from between the avenue of cupress trees. "It's certainly a fine-looking palazzo", said Constanza admiringly. "It's more than that. It's magical.">> (side 105)

Noen tiår senere på den engelske kysten, i Devon blir vi kjent med Marina. En dame som forsøker å holde liv i et hotell som lider under finanskrisen. Hun annonserer etter en som kan komme å holde malekurs for hotellgjestene om sommeren. Den mystiske mannen hun etter hvert ansetter er både karismatisk og byr på seg selv. Marina og familien hennes faller pladask. Men det skal vise seg at denne mannen har en skjult plan med sitt opphold. Denne planen skal komme til å få store konsekvenser for dem alle.

<<"You don't have to have an artist-in-residence." "Oh, but I do. We need something to make us different, to draw people in. I don't have to remind you of the trouble we're in. We have to think of new ways of attracting business or we'll be another credit-crunch tragedy. We're not makin money, Grey. In fact, we're haemorrhaging money. Think about it, half the guests who come here in the summer, come to paint. My London ladies have booked in for their week in June simply because they want to repeat the fun of last year. I'm building a reputation that will bring people back year after year.">> (side 21/22)

Boken er på engelsk men er veldig lettlest. Mangler du fortsatt noe å lese i sommer, er denne boken å anbefale. "Don't judge a book by it's cover" heter det, i dette tilfellet kan du trygt gjøre det.

Den glemte vals, uforglemmelig bok

Den glemte vals av Anne Enright var en meget uventet gledelig leseopplevelse. Tittel og omslag gjorde meg ikke videre nysgjerrig. Synes det ser ut som en ganske "på dusinet" bok med handling fra 40-50 tallet. Baksideteksten lød som følger:
<< I Terenure, en fin forstad til Dublin, har det snødd. Gina Moynihan erindrer sporene av lyst og tilfeldigheter som ledet til at hun falt for sitt livs kjærlighet, Sean Vallely.

Den glemte vals handler om erindringer om begjær, en erindring om rask og sterk tiltrekning og fall inn i lengsel.>>

For så vidt helt grei baksidetekst, likevel var det ingenting som gjorde meg videre nysgjerrig. Men så leste jeg det som stod på innsiden av smussomslaget (den lille bretten) og da var jeg solgt;

<<Der er hun igjen i den andre enden av den skinnende ledningen "Vier letze Lieder" med Elisabeth Schwarzkopf. Han tråkket vel ikke rundt på tredemølla til lyden av "Vier letze Lieder"? Jeg setter meg på gulvet og lytter litt til, før jeg slår av saken og igjen lar den møte gymbagens sure lukt. Jeg kaster ikke bort tiden. Jeg åpner ikke sidelommene, eller sjekker toalettsakene hans, eller løfter opp den rektangulære bunnen for å se om det ligger et kondom der, gjenglemt for lenge siden, eller nylig lagt der. Jeg setter bare iPoden på pause og skyver bagen inn under trappen igjen.

Så stille er Dublin denne kvelden med snø.>>

Historien blir fortalt av Gina. En relativt suksessfull yrkesaktiv ung kvinne som bor i utkanten av Dublin. Hun er gift med Conor. Conor som er tryggheten selv, mannen hun har et godt liv sammen med. Men i et selskap hos sin søster, fanger blikket hennes Seans og hun vet umiddelbart at han må hun bare ha. På tross av at de begge er gift (Sean har også barn) innleder de et forhold. Det er dette valget, årsaken til valget og konsekvensene som Gina forteller om i denne boka.

<<Hjemme var jeg konstant irritert på Conor. Hvordan kunne han være sammen med meg hele kvelden, spise indisk takeaway, se på Sopranos, uten å oppdage tilstanden jeg var i?
Hvis kjærlighet var en slags innsikt, da kunne han neppe elske meg, siden han ikke hadde den fjerneste anelse om hva som foregikk. Det var en underlig følelse.>> (s.77)

Kanskje det er det fortellerstemmen i boken som fanger meg? Kanskje er det de musikalske referansene (med kaptiler med titler som There will be peace in the valley og Crying in the Chapel)?. Denne boken er uansett verdt de timene det tok å lese den.

Den glemte vals er utgitt på Cappelen Damm.

Fremtidige favoritter #8

Da var det tid for ukens fremtidige favoritter. En utfordring som man hver uke kan delta i på bloggen til Bokelskerinnen.

Den første boken jeg vil nevne er The house by the sea av Santa Montefiore.
Denne boken måtte jeg bare ha, ene og alene på grunn av bokens forside. Men tror også det er en bok jeg vil like rimelig godt. 
Baksideteksten lover nemlig følgende:

<<From the Italian countryside to the English coast, The House By The Sea is a moving and mysterious tale of love, forgiveness and the past revealed.>>

Om bokens handling står det følgende: <<Ten-year-old Floriana is captivated by the beauty of the magnificent Tuscan villa just outside her small village, and dreams of living there someday. When Dante, the son of the villa's owner, invites her inside, she knows that her destiny is there, with him. But as they grow up they cross an unseen line, jeopardizing the very thing they hold most dear...Decades later and hundreds of miles away, a beautiful old country house hotel on England's Devon coast has fallen on hard times. Its owner, Marina, hires an artist-in-residence to stay the summer and teach the guests how to paint. The man she finds is charismatic and wise and begins to pacify the discord in her family and transform the fortunes of the hotel. However, it soon becomes clear that he is not who he seems...>>

Jeg synes dette virker som en fin bok å lese nå i sommer. Særlig falt jeg for kombinasjonen Italia - Devon. Jeg har ikke kommet så langt at jeg har fått startet på denne ennå. Er fortsatt litt opphengt i litt dystrere bøker. Men regner med jeg snart vil starte på den. Et ekesmpel på en dystrere bok er for eksempel boken Forbrytelser i Southern Indiana av Frank Bill.

Denne boken har fått gode anmeldelser og jeg gleder meg til å ta fatt på den (Dvs. når jeg får litt påfyll på kontoen). Boken tar for seg dagens "white trash-Amerika".

Baksideteksten lyder:
<<Velkommen til det amerikanske grunnfjellet, omtrent akkurat nå. Fagorganisert arbeid og familiegårder som styrte folks liv, er erstattet med metaamfetaminlaboratorier, væpnede narkobander i skogen og kamp på tørre nevene. Mennene og kvinnene som befolker disse historiene, beveger seg på knivseggen og har sjelden noe godt i vente fra det moderne Amerika. Frank Bills fortellinger preges av forfatterens dype kjennskap til stedene han skildrer og en evne til å skape stemninger som til tider går seg fra svart til beksvart. Det er en fryktløs og original debutant som her tar for seg et Amerika de færreste av oss ville drømme om.>>
Boken er gitt ut på Aschehoug.

Ferietid

Da var ferien over. Har vært helt fantastisk!
Desverrre har jeg ikke fått lest så mye som ønsket, men noen bøker har det da blitt.
"Hauk og Due" av Langeland kommer for salg til høsten (Tiden), men jeg har vært så heldig at jeg har fått lese et forhåndsekemplar. Kan vel si såpass at man bare kan begynne å glede seg alerede. Boken var i hvert fall alt jeg ønsket den skulle være.

Men tilbake til ferien.... selv om jeg ikke har lest sånn kjempemye (skyldes at jeg stort sett har befunnet meg bak rattet) har jeg i det minste gitt ferien et lite innhold av litteratur. Jeg har nemlig vært i Astrid Lindgrens Verden (bildet til venstre er fra Bakkebygrenda). For en opplevelse! Mulig jeg er litt barnslig av meg.... men denne parken syntes jeg var kjempeflott. Selvfølgelig ble det handlet en del, ikke bare "sockerdricka" og "krummelur-karameller", men også bøker.  Jeg fant nemlig en bok jeg hadde glemt ut, skal skrive om den i Retrohjørnet i morgen. Boken  Allra käraste syster. En nydelig bok, både i tekst og bilder. Desverre for oss (og ennå mer for svenskene) fikk vi ikke besøke Katthult og Mariannelund, hele området ble utsatt for 50års flom.
Satser på en ny mulighet til neste år, da er det også mulig jeg rekker en tur innom Ystad. Har så fryktelig lyst til å dra dit å se litt.

Resten av ferien har jeg brukt på å lese meg gjennom bøkene om Alberte (Cora Sandel) og hørt lydbokversjonen av En dåre fri (Beate Grimsrud). Må også nevne at jeg var på Ranglerock i helgen, og hørte på Stein Torleif Bjella. Helt super konsert!

Men nå er det jobb og tilbake til normalen. Så da blir det nok mere blogging fremover.

Fremtidige favoritter #7

Det er vel egentlig lørdag, men jeg sniker meg til et lite Fremtidige favoritter innlegg.
Nå jukser jeg litt også, jeg har nemlig lest denne boken allerede. Jeg gleder meg bare så fryktelig til den kommer for salg og alle får muligheten. Boken det dreier seg om heter Svart frost og er skrevet av Asbjørn Jaklin. Jaklin har jo tidligere gitt ut bøker som De dødsdømte og den Bragerprisnominerte Nordfronten - Hitlers skjebneområde.

Denne sidevenderen er det Vigmostad & Bjørke som gir ut, det er også de som har gitt meg et forhåndseksemplar.

Svart frost er den første boken i det som skal bli en serie med journalist Winther i hovedrollen. Handlingen i denne første boken er for det meste lagt til Nord-Norge og for meg som aldri har vært lengre nord enn Namsos gir dette boken et eksotisk preg. Legger du til historiske hendelser fra 2.verdenskrig, borgerkrig på Balkan og et bestialsk mord er det ikke vanskelig å tenke seg at denne boken har driv. Jeg kan egentlig la superlativene hagle,men får nøye meg med å si at det bare er å glede seg. Boken kommer for salg i september, da vil jeg også skrive en utfyllende anmeldelse.

En bok jeg også gleder meg til, er Himmelens fange av Carlos Ruiz Zafón. Dette er den tredje og avsluttende boken i triologien Vindens skygge (Vindens skygge og Englenes spill).
Dette sier forlaget om boken:
<<Barcelona, julen 1957. Det er ett år siden Daniel og Bea giftet seg, de har fått sønnen Julian og bor sammen med faren til Daniel i bokhandelen Sempere & amp;sønner.Fermin jobber fremdeles der, og nå er han travelt opptatt med å forberede sitt nært forestående bryllup med Bernarda. Men noe ser ut til å plage ham.


En morgen er Daniel alene i bokhandelen da en merkelig mann kommer inn. Han får øye på en av de dyreste bøkene i butikken, en vakkert illustrert utgave av Greven av Monte Cristo. Den fremmede kjøper den dyreare boken. Så, til Daniels store sjokk, skriver han i den:"Til Fermin  Romeo de Torres, som kom tilbake fra de døde og holder nøkkelen til fremtiden.">>

Det er med andre ord mye bra å se frem til.

HhhH eller slakteren fra Praha

Hvor i all verden skal man begynne?
Jeg har grunnet lenge og vel på hvordan jeg skal kunne skrive om denne boken. Inntrykkene er så mange. Dessuten har jeg (i likhet med mange andre bloggere) litt problemer med å anmelde bøker jeg liker veldig godt.
(Bokofilia har skrevet en veldig bra bloggpost om dette, her)
Først og fremst har Laurent Binet skrevet en helt fantastisk bra bok.
Boken er for meg en fin blanding av fakta og fiksjon. Når jeg skriver fiksjon stemmer vel ikke det helt heller. I boken som er en roman, skildrer Binet de historiske hendelsene ispedd tanken "hva om?".En historiebok slik jeg skulle ønske historiebøkene ble skrevet.
For det er "lett" å konstatere de historiske faktaer, men jeg finner det også spennende å å forestille meg hva folk som Heydrich tenkte. Binet konkluderer på ingen måte at Heydrichs tanker må ha vært slik eller slik, han leker bare med selve ideen.
Forfatteren planla egentlig at boken skulle hete Operasjon Antropide. At  den skulle handle om attentatet på Heydrich. Men det har blitt en fascinerende historie om årsaksfaktorer, Tsjekkoslovakia, motstandskamp og portretter av ganske gemene personligheter.

Jeg har ikke så veldig lyst til å skrive mer om boka. Synes bare den må leses, det er ikke noe å lure på en gang. Vel og merke bør du være litt interessert i krigshistorie. Binet har også gjort det grepet at kapittlene er veldig korte, nærmest avsnitt. Dette er med på å drive boken fremover. Resultat? Boken har blitt en uventet sidevender.

Dessuten, noe som kanskje er "rosinen i pølsen" for meg er at det dukker opp så mange kjente navn i boka, for eksempel Houellebecq og Jonathan Littell. Jeg har også fått gode tips til filmer fra krigen, som jeg ikke kjente til. Og som en ekstra bonus har jeg endelig funnet en annen person (som ikke er nazi) som kunne tenke seg et eksemplar av boken til Lina Heydrich.

Boken er gitt ut på Gyldendal forlag.

En smakebit på søndag #7

Da var det søndag igjen. Som tidligere nevnt blir det dårlig med blogging for tida, men kommer sterkere tilbake. Kommer nettopp hjem fra en über-relaxing hyttetur. Har hatt en helt fantastisk og avslappende helg. For tiden leser jeg en del bøker (forhåndseks.) som kommer til høsten, dermed blir ukens smakebit en litt eldre bok jeg var så heldig å få tilsendt fra forlaget Manifest.
Feit - mitt liv som tjukkas kom ut i 2010, men er nå å få i pocket.
For meg er det ganske forfriskende å få en slik historie sett fra en manns synsvinkel. Forfatteren er Kristian Fjellanger som også står bak bloggen mannsfett.blogspot.com . Fjellanger har skrevet en selvbiografisk bok, om hvordan det var for han å gå fra å være 140 til 70kg. Det jeg liker med boken er at den først og fremst er ærlig og usminka. Hvordan er det å være feit liksom? Dessuten synes jeg den er humoristisk. 

Smakebiten er hentet fra kapittelet Tjukkasen på stepmaskin, side 25/26:
<<Men eg bit tennene saman. Set den store fleskefoten min opp på ein av pedalane på stepmaskina. Kjensla er ubeskriveleg. Eg skal trene. Feite Fjellanger skal trene. Eg set den andre foten oppå, mistar balansen ein augneblink, men tek tak i strikken som er festa til stepmaskina - og tek mitt første step. Eit lite step for menneskeheita - eit stort step for meg.>>

Har du en smakebit du vil dele?
Gå inn på bloggen til Mari, Flukten fra virkeligheten for å delta.